Koronaledighetens Sosiale Gradient

Vi studerer virkningene av koronakrisen på arbeidsledighet blant personer som var i jobb da krisen startet. Vi undersøker hvordan ledighetseksponering har variert på tvers av tre ulike dimensjoner: posisjon i lønnsfordelingen før krisen, landbakgrunn og utdanning. Vårt mål for ledighetseksponering omfatter tapt arbeidstid grunnet permittering, oppsigelse eller redusert avtalt arbeidstid, målt som andel av avtalt arbeidstid i februar 2020. Resultatene våre bekrefter en sosial gradient i arbeidsledigheten. Det relative fallet i arbeidstid var størst blant dem som vanligvis opplever å falle utenfor arbeidslivet i kriser, nemlig personer med lav alderskorrigert inntekt i utgangspunktet, innvandrere og personer med lav utdanning. Omfanget av ledighetseksponering har i stor grad vært knyttet til kjennetegn ved bedrift og yrke, og arbeidstakere i offentlig sektor har i svært liten grad vært rammet. Når vi korrigerer for observerbare kjennetegn, finner vi at jobb- og personkjennetegn forklarer hele forskjellen i ledighetseksponering mellom utdanningsgrupper, mens den sosiale gradienten består for lavinntektsgrupper og innvandrere.