For noen år tilbake hadde Prismet en serie omtaler av «sentrale norske religionspedagoger som går av med pensjon». Som så mye annet ble serien imidlertid liggende brakk mens pandemien sendte forskere og formidlere på hjemmekontor, og det at en av bautaene i religionsdidaktikken samtidig gikk inn i emeritustilværelsen, ble forbigått i stillhet. Men bedre sent enn aldri. Med streng beskjed om at vi ikke får skrive «en ren hyllest», men bør skrive denne teksten i «en relativ nøktern og analytisk form», har vi nominert oss selv til å dele noen blikk på Geir Winjes betydning for religionsdidaktikken (som er ordet han helst vil bruke). Og heldigvis har vi også fått lov til å være litt personlige. For det er vanskelig å si noe om Geir uten å bli ivrig og personlig!
Artikkelen analyserer utformingen av formålsparagrafen i skoleloven av 1969 som en prosess der skolens verdigrunnlag forhandles innenfor rammen av utdanningspolitikken. Med utgangspunkt i en nærlesning av lovforarbeider og stortingsdebatter undersøkes hvordan skolens kristne verdigrunnlag ble artikulert, videreført og utfordret i møte med prinsipper om åndsfrihet og toleranse. Analysen viser at disse prinsippene ikke ble introdusert som alternativer til en kristen forankring, men integrert på måter som gir dem ulike funksjoner i ulike politiske posisjoner. Formålsparagrafen kan dermed forstås som en reformulering der underliggende uenighet ikke løses, men stabiliseres gjennom politiske og språklige forhandlinger i et samfunn preget av økende pluralisme. Nøkkelord: Formålsparagrafen, skoleloven av 1969, verdigrunnlag, kristen tradisjon, åndsfrihet, toleranse
Artikkelen undersøker hva slags læringsutbytte elever i religion og etikk på Vg3 kan ha av å lese og reflektere over kilder til innenfraperspektiver på religion, i dette tilfellet islam. Tekstene som elevene leser i studien er basert på intervjuer med to unge muslimer og deres bekrivelser av egen tro og praksis. Elevrefleksjonene drøftes i lys av kjerneelementet i lære-planene for RE og KRLE, som går ut på at elevene skal kunne «ta andres perspektiv», samt teorier om empati og fordomsmotvirkning. Nøkkelord: Religionsdidaktikk, innenfraperspektiv, empati, perspektivtaking, levd religion
Barnehagelærarar er viktige omsorgspersonar for born som mistar nokon dei er glade i. I denne artikkelen argumenterer eg for at studentar bør eksponerast for tematikk knytt til død i utdanninga. Med ei aksjonsforskande tilnærming undersøkjer eg om og korleis eit arbeidskrav om død kan bidra til profesjonsdanning. Gjennom rollespel får studentane øva på å samtala om sorg og død, og seks studentar reflekterer i etterkant over korleis dette kan styrkja deira profesjonelle utvikling. Funna viser at studentane ser gode grunnar til å arbeida utforskande med døden. Nøkkelord: Barnehagelærerutdanning, praksisnær utdanning, didaktikk om døden, eksistensielle spørsmål, profesjonsretta utdanning
