Abstract National curriculum and teaching materials play a significant role in how students discuss and learn to understand issues which are controversial in society. However, the ways curriculum content aims to answer to rapidly changing political landscapes also influence the phenomena that the curriculum aims to unpack. In this article, we analyse one such phenomenon. Our aim is to investigate how the curriculum content about the Romani people in Norway has been used in the ongoing negotiation of the group’s position in Norwegian education and society. In the Green Paper NOU 2015: 7 Assimilation and Resistance – Norwegian policies towards Tater/Romani people from 1850 to the present, it is suggested that the curriculum should include more knowledge about Romani. In this article, we analyse the consultation process that was initiated after the publication of the Green Paper. We focus on how the submissions by individuals and institutions are discussing the curriculum content concerning the Romani. Our analysis illuminates how a specific curriculum content can have effects and play a part in ongoing issues outside of the school context. We have focused on reading the positions on the curriculum in light of the contexts of historical justice for the Romani, and of multiculturalism in education. The analysis illustrates that, how controversial societal issues are handled in the curriculum, can impact societal processes outside of the classroom. Keywords: controversial societal issues in education, historical justice in education, multiculturalism in education, Romani, curriculum studies Læreplanen som ei kontroversiell sak: Forhandlingar om romanifolket sin posisjon i utdanning og i samfunnet Samandrag Nasjonale læreplanar og undervisningsmateriell spelar ei viktig rolle i korleis elevar diskuterer og lærer om kontroversielle spørsmål i samfunnet. Samtidig vil måten læreplanen sitt innhald siktar mot å svare på politiske landskap i rask endring, også påverke dei fenomena som læreplanen omhandlar. I denne artikkelen analyserer vi eit slikt fenomen. Målet er å undersøkje korleis læreplanen sitt innhald om romanifolket i Noreg har blitt nytta i pågåande forhandlingar om gruppa sin posisjon i norsk skule og samfunn. I NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag blir det foreslått at læreplanen bør inkludere meir kunnskap om romanifolket. I denne artikkelen analyserer vi høringsrunden som blei initiert etter publiseringa av NOU 2015: 7. Vi fokuserer på korleis høringssvara frå både individ og institusjonar diskuterer læreplanen sitt innhald om romanifolket. Vår analyse kastar ljos over korleis eit konkret innhald i læreplanen kan ha effekt og spele ei rolle i pågåande prosessar utanfor skulekonteksten. Vi har fokusert på korleis dei ulike posisjonane til læreplanen sitt innhald kan lesast i ljos av kontekstane om historisk rettferd for romanifolket og av multikulturalisme i utdanning. Analysen illustrerer korleis måtane som kontroversielle samfunnsspørsmål blir handsama på i læreplanen, også kan påverke samfunnsprosessar som går føre seg utanfor klasserommet. Nøkkelord: kontroversielle samfunnsspørsmål i utdanning, historisk rettferd i utdanning, multikulturalisme i utdanning, romanifolket, læreplanstudiar
De siste årene har omvendt undervisning, eller flipped classroom, vært mye omtalt i både norsk og utenlandsk skoledebatt. I en gjennomgang av relevant litteratur konkluderer Estes, Ingram og Liu (2014) at omvendt undervisning kan ha en positiv læringseffekt. I denne studien ble et kvasieksperiment gjennomført på tre videregående skoler for å undersøke i hvilken grad omvendt undervisning påvirket læringsutbyttet i matematikk, sammenlignet med tradisjonell undervisning. Det ble også undersøkt om omvendt undervisning kan påvirke elevers oppfatninger om matematikk. På én av de tre skolene var omvendt undervisning innført. Elevenes matematikkunnskap og oppfatninger om matematikk ble testet ved starten og slutten av et skoleår. Elevenes besvarelser ble deretter analysert for å se om det var statistiske forskjeller i endring av læringsutbyttet og oppfatninger om matematikk mellom elever som hadde hatt omvendt undervisning og elever som hadde hatt tradisjonell undervisning. Analysene viste at elevene som fikk omvendt undervisning, hadde en større faglig fremgang enn elevene som fikk tradisjonell undervisning. Analysene viste også at elevene som fikk omvendt undervisning, endret sine oppfatninger om matematikk i større grad enn elever som fikk tradisjonell undervisning. Dette kan tyde på at omvendt undervisning er et tiltak som kan være med på å styrke elevenes læringsutbytte i skolematematikk. Men i denne studien ble ikke selve undervisningen observert. Det betyr at også andre faktorer kan ha påvirket resultatene. For å undersøke omvendt undervisning i matematikk fremover, vil det derfor være nødvendig å undersøke selve undervisningen nærmere. Nøkkelord: omvendt undervisning, læringsutbytte, kvasieksperiment, oppfatninger To what extent does flipped classroom affect students’ mathematical knowledge and conceptions of mathematics? Abstract Flipped classroom is a popular trend in education. In a review of relevant literature, Estes, Ingram and Liu (2014), conclude that flipped classroom can have a positive effect on students’ learning. In this study, a quasi-experiment was carried out in three upper secondary schools to investigate to what extent flipped classroom can affect students’ learning outcome in mathematics, com-pared to traditional teaching. The study also investigated whether flipped classroom can affect students’ conceptions of mathematics. Flipped classroom was introduced in one of the three schools. Students’ mathematical knowledge and conceptions of mathematics were tested at the start and finish of one school year. The students’ responses were then analyzed to see if there were statistical differences in change of learning outcome between students in flipped classrooms and students in traditional classrooms. The analyses showed that students in flipped classrooms had a larger increase in mathematical knowledge and larger change of conceptions of mathematics than students in traditional classrooms. This indicates that flipped classroom can have a positive effect on students’ learning outcomes, compared to traditional classrooms. However, the actual teaching was not observed. Other variables may therefore have had an effect on the results. Future investigations of flipped classroom in mathematics should therefore also focus on the teaching itself. Keywords: flipped classroom, learning outcome, quasi-experiment, conceptions
Denne artikkelen gir en oversikt over norsk og svensk forskning på andrespråksskriving fra det siste tiåret. Tre hovedområder som har generert flere studier og nye perspektiver i de to landenes andrespråksforskning, er skilt ut: 1) Forskning relatert til skolefag, sjangere og registre, 2) Forskning på ordforråd i en skolekontekst, og 3) Flerspråklig bruk i skrift. Disse områdene er eksemplifisert i artikkelen og kontekstualisert teoretisk, og er også relatert til tidligere norsk og svensk andrespråksforskning om tekst og ordforråd. Didaktiske implikasjoner av disse nyere innsiktene diskuteres også. Resultatene i de studiene vi har gjennomgått, viser at det i undervisningen er behov for å arbeide med skriftlig materiale, slik som med lærebøker og modelltekster i forkant av skrivingen, så vel som med ordforrådet. Studiene viser også nytten av flerspråklig bruk i undervisning. Nøkkelord: andrespråksskriving, systemisk-funksjonelt rammeverk, skriving i skolefagene, inndeling av ordforrådet, flerspråklig bruk i skrift Recent research on second language writing in Norway and Sweden, with particular emphasis on minority students’ writing in school subjects Abstract This article provides an overview of Norwegian and Swedish research on second language writing from the last decade. Three main areas that have generated several studies and new perspectives in the two countries’ second-language research are identified: 1) Research related to school subjects, genres and registers, 2) Research on vocabulary in a school context, and 3) Multilingual use in writing. These areas are exemplified in the article and contextualized theoretically, and are also related to previous Norwegian and Swedish second-language research on text and vocabulary. Didactic implications of these recent insights are also discussed. The results of the studies we have explored show that in teaching it is essential to work with written material such as textbooks and model texts prior to the writing as well as with the vocabulary. The studies also show the usefulness of multilingual use in teaching. Keywords: second-language writing, systemic-functional framework, writing in school subjects, vocabulary categorization, multilingual use in writing
Forskning indikerer at kroppsøvingsfaget slik det presenteres i dag, ikke oppleves meningsfullt for alle elever, og med den rådende sportsdiskurs kan faget for noen virke mot sin hensikt (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). Vi vet lite om hvordan ulike organiseringsformer av kroppsøvingsfaget kan gjøre faget mer meningsfullt for flere elever. I denne studien undersøker vi gjennom kvalitative forskningsintervjuer med fem elever og et fokusgruppeintervju med fire lærere hvordan elever uttrykker seg om kroppsøving og egen motivasjon når de får mulighet til å gjennomføre en ny organiseringsform for kroppsøvingsfaget, «interessebasert kroppsøving» (IBKRØV). Organiseringsformen lar elevene få velge mellom to varianter av kroppsøving: «idrettsglede» og «bevegelsesglede». Begge variantene arbeider mot de samme kompetansemålene, men tilnærmingsmåten er ulik. Bevegelsesglede har en lekende tilnærming til aktivitet, mens idrettsglede fokuserer mer på idrettslig utvikling. Hovedideen med IBKRØV er at elevene skal få velge et kroppsøvingsfag med utgangspunkt i egne bevegelseserfaringer, verdier og interesser. Det ser ut som om IBKRØV klarer å legge til rette for trygge læringsmiljøer og et meningsfullt innhold i en selvbestemt kroppsøvingskontekst. Mer forskning trengs for å få mer nyansert kunnskap om IBKRØVs påvirkning på elevenes motivasjon, læring og utvikling gjennom ungdomsårene. Nøkkelord: idrettsglede, bevegelsesglede, motivasjon, interessebasert kropps-øving, autonomi, sosial tilhørighet, kompetanse Interest-based physical education AbstractResearch suggests that some students do not perceive the current physical education system as meaningful, and to them, the prevailing sports discourse in physical education could be counterproductive (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). There is little knowledge on how different forms of organisation can make physical education more meaningful for students. This study uses qualitative interviews with five pupils and a focus group of four teachers to examine how students experience physical education, and their motivation for physical edu¬cation, when they participate in a new organisational model known as “interest-based physical education” (IBPE). In IBPE, students may choose between either “joy of sport” or “joy of movement”. Students work towards the same competence goals in both models, but their approach will be different. Joy of movement has a playful approach to activity while joy of sport focuses more on sports development. The main idea of IBPE is that students may choose a model of physical education that accords with their own experiences, values and interests. In the current study, IBPE appears to facilitate autonomous motivation and create a learning environment where students experience a meaningful content in a safe and supportive context. Although the present results are encouraging, there is still a need for more research on the potential of IBPE to influence pupils’ motivation for and development in physical education. Keywords: joy of sports, joy of movement, motivation, interest-based physical education, autonomy, relatedness, competence
Sammanfattning Klimatförändringarna är ett av de mest allvarliga hållbarhetsproblem som mänskligheten står inför och är en viktig del av utbildning för hållbar utveckling. Genom dess existentiella, politiska och moraliska/etiska karaktär är klimatfrågan värdeladdad och även förknippad med en mängd känslor. Många människor oroar sig över klimatförändringarna och studier har visat att känslor ofta uppväcks i klassrummet då man undervisar om detta problem och andra hållbarhetsutmaningar. Syftet med denna artikel är att genom en genomgång av teorier och tidigare empiriska studier visa på att inte bara känslor utan också känslohanteringsstrategier är en viktig del av klimatundervisningen och att lärare spelar en viktig roll för om dessa strategier kommer att främja eller hindra läroprocesser inom detta område. Lärare har betydelse både genom att vara förebilder och genom hur de bemöter ungas känslor i klassrummet. I artikeln argumenteras för vikten av att inkludera främjandet av en ”kritisk känslokompetens” dels i lärarutbildningen och dels i utbildning för hållbar utveckling i skolan. Avslutningsvis ges några konkreta exempel på hur detta kan genomföras. Nyckelord: utbildning för hållbar utveckling, klimatförändringar, känslor, känslohanteringsstrategier, meningsfokuserad coping, lärande Emotions, values and education for a sustainable future: Promoting critical emotional awareness in climate education Abstract Climate change is one of the most serious sustainability problems facing humanity today. It is also an important part of education for sustainable development. Through its existential, political and moral/ethical nature, the climate issue is value laden and also associated with a multitude of feelings. Many people worry about climate change, and studies have shown that emotions are often evoked in the classroom when teaching about this problem and other sustainability challenges. The purpose of this article is to show, through a review of theories and previous empirical studies, that not only emotions but also emotion regulation strategies are an important part of climate change education and that teachers play a vital role in whether these strategies will promote or hinder learning processes. Teachers are important both by being role models and by how they respond to the feelings of young people in the classroom. The article argues for the importance of including and promoting "critical emotional awareness" in teacher education and in teaching about education for sustainable development in schools. In the end of the article some concrete examples of how this can be done are presented. Keywords: education for sustainable development, climate change, emotions, emotion regulation strategies, meaning-focused coping, learning
I denne artikkelen argumenterer jeg for at praksisveiledning kan bidra til lærerstudenters profesjonelle utvikling, men også at dette bare er en mulighet som må gripes for å realiseres. Norsk og internasjonal lærerutdanningsforskning viser et mangfold av veiledningspraksiser i studentenes praksisperioder. Likevel er det noen felles kjennetegn ved veiledningen studentene tilbys. Forskning viser at praksisveiledning er knyttet til utførelse av spesifikke handlinger, og at veiledere i mindre grad inviterer til drøfting av studentenes intensjoner og mål for den pedagogiske virksomheten. Veiledere gir råd og fremstår som eksperter på undervisningssituasjoner, fremfor å søke dypere refleksjon. På grunnlag av veilednings- og profesjonsteori, sett i relasjon til tidligere lærerutdanningsforskning, argumenterer jeg for at praksisveiledning kan tjene på økt bevissthet om samtalekvaliteter. Artikkelen viser hvordan fenomener som å be om begrunnelser for handling, yte motstand på begrunnelser og å etablere reelt samarbeid mellom studenter og veiledere om hvordan praksis kan forstås, er forutsetninger for at profesjonsutviklende kunnskapsprosesser kan finne sted. Nøkkelord: lærerutdanning, praksisveiledning, profesjonell utvikling, kunnskapsprosesser Placement mentoring and student teacher’ professional development Abstract In this article I argue that mentoring can contribute to teaching students’ professional development, but also that this is just an opportunity that must be grasped in order to be realised. Norwegian and international teacher education research shows a diversity of placement mentoring practices during students’ placement periods. Nevertheless, there are some characteristics common across all mentoring offered to students. Research shows that mentoring is being connected to the completion of specific actions, and that mentors to a lesser extent invite to discuss the students’ intentions and aims for the educational activity. Mentors generally offers advice and acts as experts in teaching situations rather than promoting deeper reflection. Based on theories of mentoring and professions, in relations to previous teacher education research, I argue that placement mentoring may benefit from increased awareness of conversation qualities. The article demonstrates how phenomena such as asking for justifications for actions, providing opposition to justifications and establishing real cooperation between students and mentors on how teaching practice can be understood are all prerequisites for professional development knowledge processes being able to take place. Keywords: Teacher education, placement mentoring, professional development, knowledge processes
Frafall blant studenter som er i starten av studiet, er en stor utfordring for lærerutdanninger, og det er få norske studier som har undersøkt tiltak som kan imøtekomme frafallsproblematikk. Artikkelen belyser hvordan mentoroppfølging av lektorstudenter kan bidra til en god start på studiene. Mentoroppfølgingen som undersøkes her, innebærer at studentene er delt inn i grupper etter fagkombinasjon og møtes tre ganger per semester. Gruppene ledes av en veilederutdannet lærer med samme fagbakgrunn og som har sitt primære virke i skolen. Artikkelen bygger på intervjuer med studenter og mentorer og to spørreskjemaundersøkelser blant studentene. Funnene indikerer at førsteårs lektorstudenter har et stort behov for tiltak som bidrar til at de blir kjent med andre lektorstudenter som følger samme studieløp, men at organisatoriske tiltak som skal bidra til sosial integrasjon, også bør ha et innhold som er relevant for utdanningens formål. Artikkelen bidrar med kunnskap om at oppfølging ved en mentor kan imøtekomme utfordringer førsteårsstudenter kan ha både med å bli del av et studiefellesskap og med å starte utvikling av læreridentitet. I tillegg kan mentoroppfølging få frem utdanningsinnholdets relevans tidlig i studiet. Dette er kunnskap som også kan ha overføringsverdi til andre lærerutdanningsprogram. Nøkkelord: lærerutdanning, mentoroppfølging, utvikling av læreridentitet, identitetsdanning, studieengasjement, studiemiljø, frafall Mentoring in teacher education: How mentoring may contribute to a good start Abstract Dropout among students at the beginning of their studies is a major challenge for teacher education programmes. Few Norwegian studies have investigated activities aimed at addressing dropout issues in teacher education. This article highlights how mentoring can provide student teachers with a good start in their teacher education. In the empirical setting examined here, mentoring implies that student teachers were divided into groups by subject, and they met with their mentors three times per semester. The mentors leading these groups were schoolteachers with mentor education, who were teaching similar subjects to those that the students were studying. The data collection methods included interviews with the student teachers at the end of their first year of teacher education and with their mentors, and two student surveys. This article contributes to the literature by providing knowledge of how the challenges students may face at the beginning of their studies, can be addressed by activities that not only have a social agenda but also include content that is educationally relevant. Our results show that the mentoring activities investigated in this study helped the student teachers by allowing them to get to know other first year student teachers taking the same subjects, by broadening their insights into the teaching profession and enabling them to start developing a teacher identity, as well as by clarifying the relevance of the educational content early in the programme. This knowledge may also have transfer value to other teacher education programmes. Keywords: teacher education, mentoring, teacher identity development, identity formation, student engagement, study environment, student dropout
Abstract Sustainability education is an interdisciplinary endeavor and should thus in-clude music as well. In this paper, I explore the under-researched field of music and sustainability education. My central thesis is that music and attentive listening have a potential of strengthening students’ aesthetic experience and world bonding, two essential elements of their sustainability engagement. The paper consists of a review of research on art, music and sustainability education, an elaboration on eco-acoustics and efforts to apply music to the sonic world, and a discussion of the training of music-sustainability competencies. In the existing research on music and sustainability education, I find a latent tension between those who regard music as a means for teaching for sustainability, and those who view music as genuine knowledge that there is need of in sustainability education. Perhaps the greatest fallacy is to reduce music to a mere tool to reach sustainability goals. Then music’s aesthetic and creative potential is lost. We need fresh and unconventional ideas to cope with the present situation in a desirable future direction. Listening as world engagement, I discuss in relation to the skills of doing music: listening to music, performing music, and making music. I argue that there is much to learn from soundscape artists when it comes to refining students’ ears for the environment’s sonic expressions. Such a refinement presupposes, however, an interdisciplinary commitment in school of practicing the skill of listening, also in other subjects than music. Keywords: music, aesthetic experience, attentive listening, sustainability education Musikk og utdanning for bærekraft – en motsetning? Sammendrag Utdanning for bærekraftig utvikling forutsetter tverrfaglig samarbeid og skal derfor også inkludere musikkfaget. I artikkelen diskuterer jeg musikkens potensielle rolle i utdanning for bærekraftig utvikling, et til nå lite utforsket tema. Min antakelse er at musikk og oppmerksom lytting har potensial til å styrke elevers estetiske erfaring og forbundethet med verden, to forutsetninger for deres engasjement for en bærekraftig fremtid. Artikkelen består av en gjennomgang av eksisterende forskning på kunst, musikk og bærekraft i undervisningen, en drøfting av øko-akustikk, musikk og oppmerksom lytting, og en diskusjon av oppøving av kompetanser som er felles for musikk og utdanning for bærekraft. Min utforsking av eksisterende forskning viser en latent spenning mellom dem som anser musikk som et middel i undervisning for bærekraft og dem som oppfatter musikk som genuin kunnskap for en bærekraftig utvikling. Dersom musikk gjøres til et rent redskapsfag for å nå bærekraftmålene, går dens estetisk-kreative egenart tapt. For å bevege oss mot en bærekraftig fremtid trengs ukonvensjonelle ideer og djerv handling. Lytting som estetisk erfaring diskuterer jeg i forhold til musikkfagets tre kompetanser: å lytte til musikk, å fremføre musikk og å lage musikk. Jeg argumenterer for at det er mye å lære av soundscape-kunstnere når det gjelder å oppøve elevers evne til å bli var omgivelsenes lydlige uttrykk. Oppøving av en oppmerksom lytting forutsetter en tverrfaglig vilje i skolen til å øve lytteevnen, også i andre fag enn musikkfaget. Nøkkelord: musikk, estetisk erfaring, oppmerksom lytting, utdanning for bærekraftig utvikling
Artikkelen tar utgangspunkt i at bærekraftig utvikling er vedtatt som tverrfaglig tema i norsk skole (grunnopplæringen) og i de femårige grunnskolelærer-utdanningene. Som lærerutdannere og skoleforskere tilknyttet forskergruppen Nature in Children’s Literature and Culture, ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), er vi opptatt av miljødebatten og oppfatninger av natur i planverkene for de femårige grunnskolelærerutdanningene i fagene kroppsøving og mat og helse. De nasjonale studieplanene for 2017–18 og emneplaner fra fem UH-institusjoner utgjør vårt empiriske materiale. Vi har identifisert ord og begrep om miljødebatten og natur med analyseverktøyet NVivo. Funnene viser at ordene klima, menneske, naturen, ressurs og ute er lite brukt i planene, men selve meningskonteksten ordene står i kan tolkes som en noe menneskesentrert måte å forstå naturen på, et antroposentrisk syn. Ordene bærekraft og friluftsliv forekommer flere ganger i planene og representerer både et antroposentrisk syn og en mer økosentrisk, helhetlig måte å tenke liv og omverden på. Vi diskuterer våre funn opp mot The Nature in Culture Matrix. Drøftingene konkluderer med at det er behov for forskning som også studerer ulike undervisningspraksiser og lærerutdanneres, praksislæreres og studenters egne erfaringer med utdanningene sett fra et miljøperspektiv. Vårt mål er at artikkelen kan bidra i en bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan man kan legge opp til mer økokritisk undervisning i fagene kroppsøving og mat og helse i norsk lærerutdanning. Nøkkelord: grunnskolelærerutdanninger, kroppsøving, mat og helse, natur, bærekraftig utvikling, miljødimensjonen Concepts of Nature in the Physical Education and Food and Health Curricula in the Five-year Teacher Education Programmes Abstract This article takes as its starting point the decision that sustainable development is to be an interdisciplinary theme in Norwegian primary and secondary education and in the five-year teacher education programmes. As teacher educators and education researchers in the research group Nature in Children’s Literature and Culture, at the Western Norway University of Applied Sciences, we are concerned about the environment debate and how nature is perceived in the plans for teacher education in two subject areas: Physical Education, and Food and Health. Our empirical material consists of the national study plans for 2017–18 and the course plans from five tertiary institutions. We have identified words and phrases related to the environmental dimension and nature using the analytical tool NVivo. The findings show that the words climate, people, nature, resource and outdoors are seldom used in these plans. Moreover, the contexts in which these words are used can be interpreted as indicating a human-centred view of nature, an anthropocentric view. The words sustainable and outdoor recreation (friluftsliv) occur numerous times in the plans, and represent both an anthropocentric view of nature and an ecocentric perspective, a more holistic way of thinking of life and the environment. We discuss our findings in relation to the Nature in Culture Matrix. The discussion concludes that there is a need for more research focusing on various teaching practices and on the experiences of teacher trainers, practice teachers and students in these subject areas, viewed from an environmental perspective. The objective of the article is to contribute to awareness raising and encourage reflection regarding strategies for more ecocritical teaching in the subjects Physical Education and Food and Health in Norwegian teacher education. Keywords: teacher education, physical education, food and health, nature, sustainable development, environment
Sammanfattning”Läslyftet” är en statlig kompetensutvecklingssatsning baserad på arbetet av Timperley et al. (2007). Syftet är att genom kollegialt lärande utveckla lärarnas didaktiska kunskaper för att förbättra elevernas läs- och skrivförmåga. Denna artikel redovisar en studie av hur satsningen genomförs på en gymnasieskola. Syftet är att förstå och diskutera genomförandet genom att undersöka det pedagogiska material som studeras av lärarna och hur det uppfattas av dem. Det analyserade materialet är 1) artikeln ”Att bearbeta text – före läsandet” (Hallesson & Visén, 2016) och 2) en gruppdiskussion i en grupp av sju lärare, en bibliotekarie och en samtalshandledare, om samma artikel. Studien använder två metoder: en textanalys (Hellspong & Ledin, 1997) av artikeln och en kritisk diskursanalys (Winther Jørgensen & Phillips, 2000) av lärarnas diskussion. Analysen av lärarnas diskussion visar en avsaknad av matchning mellan lärarna och texten. Denna kan delvis förklaras av textanalysens resultat som visar att texten innefattar ett antal abstrakta begrepp och saknar tydlig röst. Analysen av lärarnas samtal visar att samtalshandledaren endast delvis kan överbrygga denna distans till texten. Lärarna utvecklar i samtalet en överenskommelse om att det är svårt att se det som erbjuds i texten som användbart i den egna praktiken. Vår tolkning är att lärarnas mottagande av texten kan beskrivas som motstånd och att de upplever texten som ett hot mot sina identiteter som lärare. I analogi med Timperley et al. (2007) visar vår studie också att kompetensutveckling och kollegialt lärande är komplext och beroende på olika kontextuella faktorer som behöver undersökas ytterligare.Nøkkelord: professionellt lärande, kollegialt lärande, motstånd, Läslyftet, läsning i skolanThe Swedish Reading Enhancement. Analysis of a text and a group of teachers’ professional learning discussionAbstract“Reading Enhancement” is a teacher professional learning investment by the Swedish Government based on the work by Timperley et al. (2007). Its aim is to develop teachers’ teaching skills through collegial learning in order to improve the pupils’ ability to read and write. This article reports on a study of how the investment is implemented at a Swedish vocational upper secondary school. The purpose is to understand and discuss the implementation by investigating the educational material studied by the teachers and how it is perceived by them. The analyzed material is 1) the article “To process text – before reading” (Hallesson & Visén, 2016) and 2) a group discussion in a group of seven teachers, a librarian and a discussion supervisor, about the same article. The study uses two methodological approaches: a text analysis (Hellspong & Ledin, 1997) of the article, and a critical discourse analysis (Winther Jørgensen & Phillips, 2000) of the teachers’ discussion. The analysis shows a discrepancy between the article and the teachers. This can partly be explained by the result of the text analysis, which shows that the article contains a large number of abstract concepts and lacks a clear voice. The analysis of the teachers’ discussion shows that the supervisor of the group can only partly manage the distance to the text. The analysis also indicates a mutual agreement in the group that it is hard to see how the ideas offered in the article can be transferred into their daily practices. We interpret this as resistance, since the teachers seem to fear that their teacher identity is threatened. In analogy with Timperley et al. (2007), our study also shows that professional learning is complex and depending on various contextual factors that need to be further investigated.Keywords: professional learning, teacher development, resistance, Reading Enhancement, reading in school
Leseundervisning i skolen har tradisjonelt vært gjenstand for stor interesse og stadige reformforsøk. I norsk sammenheng har skolepolitiske satsninger på lesing ofte fulgt den såkalte kaskademodellen, der kunnskap skal «fylles på» og «spres» i skolesystemet. Selv om kaskademodellen er kostnadseffektiv og kan nå mange lærere på kort tid, har den også blitt kritisert for å være mangelfull. De siste årene har derfor norske skolemyndigheter tatt i bruk en skolebasert tilnærming til reform av leseundervisningen. Imidlertid fins det få tilgjengelig verktøy som kan støtte læreres tenkning og beslutninger i slike reformprosesser. Denne artikkelen anlegger en design-basert tilnærming og beskriver utviklingen av en intervensjon for å støtte læreres tenkning om leseundervisning i åtte grunnskoler som har deltatt i skolebaserte leseprosjekter. Artikkelen viser hvordan intervensjonen pedagogisk loppemarked kan støtte lærerne i å ta beslutninger om problematiske aspekter og utvikle kollektiv kunnskap lokalt. I overgangen fra en kunnskapsformidlende «påfyll-og-spredning»-modell til utviklingen av lokal kunnskap gjennom skolebaserte prosesser kan en slik intervensjon bidra til sterkere sammenheng i leseundervisningen og identifisering av eksisterende praksiser med uønsket virkning. Nøkkelord: leseundervisning, intervensjon, design-basert forskning, sosiokognitiv, skoleutvikling Thinking together about teaching. Developing an intervention for teacher learning Abstract School reading instruction has traditionally been the subject of great interest and continuous reforms. In the Norwegian context, such reforms have often used a cascade model approach, with knowledge being introduced into and then dispersed throughout the school system. Although this model is cost-effective and can reach many teachers over a short period of time, it has been criticized. In recent years, Norwegian educational authorities have therefore adopted a school-based strategy for reading instruction reform. However, there are few available tools to support teacher thinking and decision-making in such reforms. Using a design-based approach, this article describes the development of an intervention supporting teachers’ learning about reading instruction in eight lower secondary schools participating in school-based reading projects. The article shows how an educational garage sale types of intervention can support teacher decision-making in problematic areas and contribute to the development of shared local knowledge. As policies shift from cascade model approaches to the development of local knowledge through school-based projects, this intervention may improve coherence in reading instruction and contribute to the identification of existing practices that have undesirable effects. Keywords: reading instruction, intervention, design-based research, sociocognitive, professional development
Abstract This article reports a study of a full-scale digital examination in a five-year master program of teacher education in Norway. The innovative design involves observing a video case based on an authentic classroom situation and analysing the case in light of educational theory and subject content knowledge. All parts of this format are to be solved on a computer with Internet access. The study is centred on the pre-service teachers’ experiences of this open-ended and unfamiliar testing format. More specifically, the intention has been to analyse (a) what kinds of preparations they engaged in; (b) how they solved tasks during the examination; (c) their reflections on this mode of examination. Interviews with 11 informants have been conducted, and the content is summarized in three selected cases, and finally across the interview sample. The results indicate that innovations like this are interpreted and approached against the background of pre-service teachers’ expectations, and the open format engaged the pre-service teachers to draw upon a wide range of resources both when preparing and solving the tasks. It is, however, timely to question whether the introduction of the examination format, based on faculty interest and intentions, will have the intended impact on evaluation procedures in an established learning culture. Keywords: digital examinations, Higher education, teacher education, video, Lærerstudenters erfaringer med et digitalisert eksaminasjons-design: Den gjensidige relasjonen mellom kontinuitet og forandring i en institusjonell kontekst Sammendrag I denne artikkelen rapporteres en studie av en fullskala digital eksamen som har blitt benyttet i et femårig masterprogram i norsk lærerutdanning. Det innovative designet er en firetimers nettbasert og digital eksamen basert på observasjon av en video case fra en autentisk klasseromssituasjon, og en analyse på bakgrunn av pedagogisk og fagdidaktisk teori. Hele eksamenen besvares via en datamaskin med nettilgang. Studien er rettet mot studentenes erfaringer med denne åpne og ukjente eksamensformen. Mer spesifikt er intensjonen å analysere a) hva slags forberedelser de gjorde, b) hvordan de løste eksamensoppgavene under selve eksamen, og c) refleksjonene de hadde etter en slik eksamensform. Intervjuer med elleve informanter ble gjennomført, og innholdet oppsummert i tre case-studier samt en tematisk studie på tvers av utvalget. Resultatene tyder på at slike innovasjoner blir tolket og bearbeidet på bakgrunn av studentenes forventninger, og at de benyttet en rekke ulike ressurser for forberedelsene til og gjennomføringen av eksamen. Det er imidlertid betimelig å stille spørsmål om innføringen av et slikt eksamensformat, basert på fakultetets interesser og intensjoner, vil ha den ønskede påvirkningen på vurderingsprosedyrer i en etablert læringskultur Nøkkelord: eksamen, høyere utdanning, lærerutdanning, video, digital eksamen
Høsten 2020 innføres nye læreplaner (LK20) i norsk skole. Noe av det nye i disse læreplanene er innføringen av tverrfaglige temaer og kjerneelementer i alle fag. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling for å diskutere hvordan dette kan integreres i norskfaget med vekt på kjerneelementene tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst og muntlig kommunikasjon. Diskusjonen tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver på økokritikk, littera-tursamtaler og skalert lesing, og gjennom et forslag til hvordan lærere kan legge til rette for økokritiske litteratursamtaler om representasjoner av forholdet mellom barn og trær i to barnelitterære klassikere. Artikkelen argumenterer for at denne koblingen mellom oppmerksom lesing av og samtaler om barnelitteratur kan utvikle kritiske perspektiver på verbal-språklige framstillinger av flersanselige naturerfaringer og dermed være et bidrag til økt bevissthet om økologisk samspill. Dette er kunnskap som kan ha betydning for hvordan barn og unge blir språklig rustet til å orientere seg i den overordnete klimadiskursen og for hvordan de vil forstå seg selv i rollen som økoborgere.Nøkkelord: økokritikk, plantestudier, litteratursamtaler, barnelitteratur, Johanna Spyri, L. M. MontgomeryEcocritical literature conversations – An arena for increased awareness of ecological interplay?AbstractBy autumn 2020 a new national school curriculum (LK20) will be introduced in Norway. Some of what is new in LK20 is the introduction of cross-curricular themes and core elements in all school subjects. In this article I turn the attention to the cross-curricular theme sustainable development to discuss how this may be integrated into the school subject Norwegian and with a special emphasis on the core elements text in context, critical approach to text and oral communication. The discussion is based on theoretical perspectives on ecocriticism, literature conversations and scaled reading, and on a specific proposal for how teachers may prepare for ecocritical literature conversations on representations of the relationship between children and trees in two literary classics for children. The article argues that this bridging between careful reading of and conversation about children’s literature may evolve a critical approach to verbal depictions of multisensory nature experiences and hence contribute to increased awareness of ecological interplay. Such knowledge may prove significant to children’s linguistic skills needed to orientate in the overall climate discourse and to how they understand themselves as ecocitizens.Keywords: ecocriticism, plant studies, literature conversations, children’s literature, Johanna Spyri, L. M. Montgomery
Environmental and sustainability education is briefly delineated as a research field internationally and within a Norwegian context, followed by a presentation of the particular contributions to this special issue.
Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot hvordan refleksjon og transformasjon kan fremmes gjennom praksisfortellingen som en studentaktiv læringsform i pedagogikkundervisningen i lærerutdanningen. I arbeidet med praksisfortellingen bryter vi med en tradisjonell deduktiv tilnærming til undervisningen. I en profesjonsutdanning kreves det at man kan koble og utvikle et samspill mellom ulike kunnskapsformer, som en veksling mellom det partikulære og det generelle. I dette arbeidet er overskridende refleksjon over egne forståelser og erfaringer vesentlig. Artikkelen tar utgangspunkt i deltakende observasjon på første trinn i Grunnskolelærerutdanningen. Studien viser at det er flere forhold som kan påvirke kvaliteten til refleksjonen og den pedagogiske tenkningen. Dette kan dreie seg om kvaliteten til selve fortellingen, studentenes oppfatning av hva den pedagogiske teoriens funksjon er, og hvorvidt det utvikles et rom for utfordring og støtte. Refleksjonsprosesser kommer ikke automatisk, og må derfor settes i gang gjennom systematisk undervisning der det inviteres til utvidelse av egne erfaringer i møtet med generalisert kunnskap. Nøkkelord: praksisfortelling, studentaktivitet, forholdet mellom teori og praksis, refleksjon, transformativ læring Experiential narrative, reflection and transformative learning Abstract This article draws attention to how reflection and transformation can be promoted through experiential narratives as a student-active learning activity when teaching pedagogics in the teacher education. In our work on the experiential narrative, we have a different approach than the traditional deductive teaching method. In a professional education, it is required to be able to connect and develop an interaction between different forms of knowledge, such as an exchange between the particular and the general, where transcendent reflection on the students’ own understandings and experiences is significant. This article is based on participatory observation at the first level in teacher education, and finds that several factors affect the quality of the reflection and the pedagogical thinking. This includes the quality of the experiential narrative itself, the students' perception of the role of the pedagogical theory, and to what extent there is a room for challenge and support. One cannot expect that reflection processes come automatically or without support, but these processes can be initiated through systematic teaching that opens for expanding own experiences in the meeting with generalized knowledge. Keywords: experiential narrative, student activity, relationship between theory and practice, reflection, transformative learning
Abstract Studies show that intermediate and advanced learners of English overuse informal features in their academic writing, and researchers recommend that instructional material is developed to raise learners’ awareness of this overuse. In Norway, little research has been done on younger learners’ writing, and no previous study exists of how instructional material such as textbooks deal with informality. The present article investigates how all English textbooks published for lower secondary school under the current curriculum deal with informality in writing. The findings show that eight out of nine textbooks include instruction on informality. The most frequently mentioned informal features are informal opening/closing phrases and forms of address in letters, contractions, abbreviations, slang, exclamations, and expressions of modality, evaluation and subjective stance, all of which are known from previous research and/or style manuals. The textbook instructions focus on when to use these features and, more importantly, when to avoid them. Rather unexpectedly, there is little focus on the first person pronoun as an informal feature, which is notable, considering its importance in the literature. First person pronoun usage is, however, a controversial topic, and it is possible that most textbook authors have decided to leave it for later stages. It is also possible that the textbook authors do not consider it an informal feature. The survey provides a backdrop for future research on pupils’ writing by focussing on one aspect of the school context in which this writing is produced, namely the textbooks. Keywords: informal language; English L2 writing, textbook analysis Uformelt språk i engelsk skriving: Hva sier lærebøkene? Sammendrag Forskning viser at elever på videregående skole og universitetsstudenter bruker for mange uformelle språktrekk i sin akademiske skriving, og forskere anbefaler at det utvikles læremateriell for å heve innlæreres bevissthet om dette temaet. Det er gjort lite forskning i Norge på yngre elevers skriving i engelsk, og det finnes ingen studier av hvordan læremateriell i engelsk, slik som lærebøker, behandler temaet uformelt språk. Denne artikkelen undersøker hvordan samtlige engelske lærebøker publisert for ungdomsskolen etter Kunnskapsløftet (LK06) behandler temaet uformelle språktrekk i skriving. Analysen viser at åtte av ni læreverk inkluderer noe instruksjon om uformelt språk. De uformelle trekkene som nevnes oftest er uformelle åpnings- og avslutningshilsner og uformelle tiltaleformer i brev, sammentrukne former, forkortelser, slang, utrop, og uttrykk for modalitet, evaluering og subjektive holdninger, alle vel kjente fra tidligere forskning og/eller fra språkbruksbøker. Lærebøkenes instruksjoner fokuserer på når det er passende og upassende å bruke disse trekkene i skriftlige tekster. Noe uventet er det lite fokus på førstepersonspronomenet I som et uformelt trekk, hvilket er påfallende med tanke på hvor sentralt temaet er i forskningslitteraturen. En forklaring kan være at temaet er kontroversielt, og det er mulig de fleste lærebokforfatterne mener det er for tidlig å behandle det på ungdomsskolen. Det er også mulig at lærebokforfatterne ikke anser førstepersonspronomenet for å være et uformelt trekk. Studien bidrar med kunnskap som er relevant for framtidig forskning på elevers skriving ved at den fokuserer på ett aspekt ved skolekonteksten som denne skrivingen foregår i, nemlig lærebøkene. Nøkkelord: uformelt språk, skriving i engelsk som andrespråk/fremmedspråk, lærebokanalyse
AbstractThis article presents a qualitative case study exploring how students’ partici-pation in a project about sustainable development (SD) influences their sustainability consciousness. Sustainability consciousness is a concept that integrates the environmental, economic and social dimensions of SD with knowledge, skills and attitudes. This study follows up the results from a recent quantitative large-scale study conducted in Sweden, investigating the impact of education for sustainable education (ESD) on students’ sustainability consciousness. Results from our study show that the students’ sustainability consciousness is dominated by a mono-dimensional approach from the environmental perspective. However, their motivation to act (Attitudes) was highest within the economic dimension. The skills they expressed they had attained, were mainly practical and mostly within the environmental dimension and to some extent the social dimension. Analysis of the project showed both a lack of collaboration between the teachers and a lack of explicit teaching, which could explain why the holistic approach to SD was under-communicated to the students. The students’ sustainability consciousness seemed improved after a re-design of the ESD project, where the main changes were more explicit teaching and learning goals, and adding Norwegian as a subject. The results are discussed in relation to what should be emphasized in ESD projects in order to empower pupils and students for action competence for SD.Keywords: education for sustainable development, students’ sustainability consciousnessElever og utdanning for bærekraftig utvikling – hva er viktig? En case-studie om elevers bærekraftbevissthet etter deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utviklingSammendragDenne artikkelen presenterer en kvalitativ case-studie som utforsker hvordan elevers deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utvikling påvirker deres bærekraftbevissthet. Bærekraftbevissthet er et konsept som integrerer den miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling med kunnskap, ferdigheter og holdninger. Denne studien følger opp resultatene fra en nylig kvantitativ storskalaundersøkelse gjennomført i Sverige, der effekten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) på elevers bærekraftbevissthet er undersøkt. Resultatene fra denne studien viser at elevenes bærekraftbevissthet domineres av en mono-dimensjonal tilnærming fra miljøperspektivet. Men deres motivasjon til å handle (Holdninger) var høyest innenfor den økonomiske dimensjonen. De ferdighetene de uttrykte de hadde oppnådd, var hovedsakelig praktiske og for det meste innenfor miljødimensjonen og noen innen den sosiale dimensjonen. Analyse av prosjektet viste at det var både mangel på samarbeid mellom lærerne og mangel på eksplisitt undervisning, noe som kunne forklare hvorfor den holistiske tilnærmingen til bærekraftig utvikling ble underkommunisert til elevene. Elevenes bærekraftbevissthet ble forbedret noe etter re-design av prosjektet, hvor hovedendringene var mer eksplisitt undervisning og læringsmål samt å inkludere norsk som emne. Resultatene diskuteres med sikte på hva som bør vektlegges i prosjekter i bærekraftig utvikling for å gi elever og studenter handlingskompetanse i bærekraftig utvikling.Nøkkelord: utdanning for bærekraftig utvikling, elevers bærekraftbevissthet
AbstractEducation for sustainable development (ESD) provides crucial opportunities for young people to be involved authentically in addressing socio-ecological challenges in their local and global communities. While many studies on education for sustainable development have documented efforts within higher education, few examples exist of large-scale programmes that engage primary and secondary students. Norway’s Sustainable Backpack programme is a notable exception. In this paper, we present insights from this nationwide professional development effort to support teachers to implement ESD. We describe design principles that guide the programme and present evidence of success through teacher interpretations of their experiences and those of their students. Data sources include teacher survey data and insights into the programme by the authors as participant observers. Our goal is to provide initial insights into important aspects of professional development at a large scale for ESD and recommendations for future work. Keywords: professional development, education for sustainable development, interdisciplinarity Den naturlige skolesekken:Utdanning for bærekraftig utvikling og profesjonell kompetanseutvikling i et nasjonalt nettverk SammendragUtdanning for bærekraftig utvikling (UBU) gir barn og unge muligheter til å få innsikt i, delta og påvirke komplekse bærekraftutfordringer lokalt, nasjonalt og globalt. Det er mange studier om utdanning for bærekraftig utvikling som dokumenterer innsats innen høyere utdanning, men få eksempler på storskala programmer som involverer grunnskole og videregående skole. Den naturlige skolesekken i Norge er et unntak i så måte. I denne artikkelen deler vi innsikt fra det nasjonale, faglige utviklingsarbeidet som støtter skoler, lærere og elever i å nærme seg UBU på en tverrfaglig måte. Vi beskriver designprinsippene som ligger til grunn for programmet, presenterer forutsetningene lærerne mener er viktige for å lykkes, deres egne erfaringer og den utviklingen de ser hos elevene sine. Datakildene inkluderer spørreundersøkelse blant lærerne og innsikt i programmet fra forfatterne som deltakende observatører. Vårt mål er å gi en innsikt i viktige aspekter og erfaringer fra profesjonsutvikling på nasjonalt nivå for UBU, samt å komme med anbefalinger for fremtidig arbeid på feltet. Nøkkelord: profesjonell kompetanseutvikling, utdanning for bærekraftig utvikling, tverrfaglighet
