Beskrivelse: Child Behavior Checklist (CBCL) 6–18 er et foreldrerapportert spørreskjema, utviklet av Thomas M. Achenbach og Leslie A. Rescorla (2001) som del av Achenbach System of Empirically Based Assessment (ASEBA). Skjemaet består av totalt 133 ledd og brukes for barn og unge i alderen 6–18 år for kartlegging av emosjonelle vansker, atferdsproblemer og sosial fungering. Den norske versjonen ble oversatt og tilpasset av Torunn S. Nøvik og Sonja Heyerdahl i samarbeid med ASEBA tidlig på 2000-tallet. ASEBA (University of Vermont) eier rettighetene til instrumentet. CBCL 6–18 består av en kompetansedel og en problemdel som gir skårer for totalproblemer, internaliserende og eksternaliserende vansker, samt åtte syndromskalaer og seks DSM-orienterte skalaer. Utfylling tar vanligvis 20–30 minutter. Instrumentet er utviklet for bruk av fagpersoner med relevant helse- eller pedagogisk bakgrunn og kunnskap om standardisert kartlegging og psykometriske prinsipper. Norske skjemaer og elektroniske løsninger distribueres gjennom ASEBA-systemet. Litteratursøk: Totalt 17 norske studier som rapporterte om psykometriske egenskaper ved CBCL 6–18 ble inkludert. Utvalgene omfattet både befolkningsbaserte studier (f.eks. Tidlig Trygg i Trondheim, N > 2 000) og kliniske utvalg fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (N = 90–190). Studiene inkluderer tverrsnitt, longitudinelle design og én randomisert kontrollert studie. Psykometri: Intern konsistens (Cronbachs α) var utmerket for totalskalaen (α ≈ 0,93) og god for de brede internaliserende og eksternaliserende skalaene. Gitt at CBCL dekker et bredt og flerdimensjonalt spektrum av vansker, må særlig alfa for totalskalaen tolkes med forsiktighet, da høy verdi delvis kan reflektere et stort antall ledd heller enn homogenitet i innholdet. Syndromskalaene viste utilstrekkelig/lav til høy reliabilitet (α = 0,47–0,87), med lavere verdier for tankeproblemer og somatiske plager. Validitet er dokumentert gjennom forventede forskjeller mellom kliniske og ikke-kliniske grupper, korrelasjoner med relaterte mål (f.eks. familiefungering, lærer- og selvrapporterte data) og sensitivitet for endring over tid i kliniske studier. Norsk referansedata (2012; N ≈ 2 582) viser stabile, lave problemskårer sammenlignet med amerikanske normer. Konklusjon: Samlet sett er de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av CBCL 6–18 undersøkt i et begrenset antall studier. Gjennomgangen viser at instrumentet har gjennomgående god intern konsistens for totalskalaen og de brede internaliserende og eksternaliserende skalaene. Videre foreligger det støtte for instrumentets validitet, blant annet gjennom forventede forskjeller mellom kliniske og ikke-kliniske grupper, sammenhenger med relaterte mål og sensitivitet for endring over tid. Samtidig foreligger det begrenset og ujevnt dokumentert kunnskap om de enkelte syndrom- og DSM-orienterte skalaene, og fraværet av formelt normerte norske referansedata utgjør en sentral begrensning ved den samlede evidensen.
Beskrivelse Child Behavior Checklist (CBCL) 1,5–5 er et standardisert foreldrerapportert spørreskjema for kartlegging av førskolebarns sosiale, emosjonelle og atferdsmessige fungering, og inngår i det større kartleggingssystemet Achenbach system of empiricially based assessment (ASEBA). En modifisert versjon av CBCL 1,5–5 ble lansert i 2000 og denne er oversatt til norsk av Torunn S. Nøvik og Sonja Heyerdal. Måleverktøyet er rettighetsbeskyttet og kan bestilles fra ASEBA Home | ASEBA Europe. Det kan administreres av fagpersoner med mastergrad i relevant fag eller minimum to års erfaring fra relevant praksis. CBCL 1,5–5 består av en problemdel og en del om språkferdigheter. Problemdelen består av 100 foreldrerapporterte ledd som kan summeres til en skåre på en total/global problemskala eller grupperes til ulike problemområder (syndromskalaer), overordnede problemområder (internaliserende og eksternaliserende vansker) eller diagnoseprofiler. Språkdelen brukes i liten grad og blir ikke gjennomgått i denne artikkelen. Litteratursøk Totalt 20 studier (9 norske og 11 svenske/danske) som rapporterte psykometriske egenskaper ved CBCL 1,5–5 ble inkludert. Til sammen dekker de inkluderte studiene både små kliniske utvalg og større populasjonsbaserte utvalg. I studiene rapporteres middelverdier for totalskalaen, skalaene for eksternaliserende og internaliserende problemer, syndromskalaene og diagnoseprofilene, indre konsistens for enkelte av skalaene, samt aspekter ved instrumentets begrepsvaliditet. Psykometri Utvalgene i enkelte av de inkluderte studiene er til dels svært ulike og det er derfor vanskelig å sammenligne funn på tvers av studiene, særlig når det gjelder gjennomsnittsverdier og standardavvik. Den indre konsistensen til totalskalaen og skalaene for internaliserende og eksternaliserende vansker er god til utmerket, men det foreligger lite eller ingen dokumentasjon på indre konsistens for syndromskalaene og diagnoseprofilene. Begrepsvaliditeten til CBCL 1,5–5 er i liten grad undersøkt i norske utvalg og det er ingen norske studier med normdata for CBCL 1,5–5. Det er foretatt en svensk og en dansk normstudie. Begge viser at gjennomsnittskårene er svært lave sammenlignet med studier fra andre land. Den svenske normstudien tyder også på god begrepsvaliditet for totalskalaen, eksternaliserende skala og internaliserende skala. Konklusjon Alt i alt er de psykometriske egenskapene ved den norske versjonen av CBCL 1,5–5 i relativt liten grad undersøkt. Mer kunnskap fremkommer ved å inkludere de svenske og danske studiene, og til sammen indikerer litteraturen støtte for begrepsvaliditeten med totale problemer og eksternaliserende og internaliserende problemer, og til dels syndromskalaene. Svenske og danske normer viser at barn i disse landene generelt skårer lavere enn i andre land og kulturer, noe vi antar er generaliserbart til barn i Norge. Det er imidlertid for få studier basert på store utvalg til å konkludere om de psykometriske egenskapene ved deler av instrumentet, særlig om syndromskalaene og diagnoseprofilene.
Beskrivelse: Wechsler Nonverbal Scale of Ability (WNV) ble publisert i USA i 2006. Den norske versjonen ble utgitt i 2008. Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson Assessment. Forlagsredigeringen ble gjort av Katarina Forssén og Marie Kristoffersen og oversettelse til norsk ble gjennomført av Tone Anderssen. WNV er en evnetest som administreres individuelt og som måler intellektuelle evner hos barn og unge i alderen 4:0-7:11år og 8:0-21:11 år. WNV ble utviklet for å kunne vurdere personer med begrensede eller ingen språkferdigheter. Testen kan gjennomføres med fire eller to deltester for begge aldersgrupper. Hvilke deltester som kan administreres avhenger av barnet/ungdommens alder. Psykologer og fagpersoner med utvalgte utdanninger og grader innen pedagogikk er kvalifisert til å kjøpe og utføre testen. Litteratursøk: En bibliotekar søkte etter skandinaviske publikasjoner som rapporterte måleegenskaper eller normdata for WNV. Litteratursøket ga 188 treff, hvorav 14 referanser ble lest i fulltekst. Etter gjennomgang av artikler og masteroppgaver og annen tilgjengelig litteratur var det ingen som oppfylte inklusjonskriterier. Psykometri: Det er ingen studier som angir normgrunnlag, validitet eller reliabilitet av WNV for skandinaviske utvalg. Konklusjon: Det er behov for studier som undersøker normgrunnlag, validitet og reliabilitet av WNV for skandinaviske utvalg.
Beskrivelse: The Movement Assessment Battery for Children-2 (MABC-2) inkluderer en standardisert test og en sjekkliste for å identifisere og beskrive motoriske vansker hos barn. Testbatteriet er utviklet i Storbritannia av Henderson, Sugden og Barnett (2007). Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson. Den norske oversettelsen fra 2010 inneholder både norsk og britisk materiell. Vår gjennomgang omhandler den standardiserte testen, som er normert for britiske barn fra 3 til 16 år, fordelt på tre aldersintervaller. Testen tar 20–40 minutter å gjennomføre og består av åtte oppgaver, fordelt på tre komponenter av grov- og finmotoriske ferdigheter. En total testskåre gjenspeiler barnets samlede prestasjon. Norsk rettighetshaver beskriver følgende kompetansekrav: Autorisert Psykolog, Ergoterapeut, Fysioterapeut, Spesialpedagog. Litteratursøk: Av 343 treff oppfylte ni norske og 18 svenske eller danske publikasjoner inklusjonskriteriene. Utvalgene var i hovedsak kliniske grupper eller barn med risikofaktorer for nevrologisk skade, særlig premature barn og barn med lav fødselsvekt. Psykometri: Det er indikasjoner på at skandinaviske barn skårer bedre på MABC-2 sammenlignet med den britiske normgruppen. Stor tilfeldig variasjon, samt gulv- og takeffekter stiller spørsmål ved instrumentets endringssensitivitet. Skandinaviske studier understøtter reliabilitet, begrepsvaliditet og kriterievaliditet. Det er imidlertid variasjon i hvor grundig de psykometriske egenskapene er undersøkt for hvert aldersintervall. Konklusjon: MABC-2 ser ut til å være et nyttig instrument i klinikk og forskning for å vurdere barn med mistenkte motoriske vansker, men de psykometriske egenskapene til den norske versjonen er ikke tilstrekkelig undersøkt. Mangel på skandinaviske normer er en stor svakhet. Dataene er også mangelfulle når det gjelder faktorstruktur, indre konsistens og kriterievaliditet. Fagpersoner bør derfor være forsiktige med å basere kliniske beslutninger på MABC-2 alene. En revidert versjon (MABC-3) ble introdusert høsten 2024. Fagmiljøet bør være oppmerksom på behovet for å vurdere denne versjonens reliabilitet og validitet i de skandinaviske landene.
Beskrivelse: Parental Stress Scale (PSS) er et selvrapporteringsinstrument utviklet for å måle foreldrestress, og ble utviklet av Berry og Jones i 1995. Den norske versjonen ble oversatt av Ane Nærde (årstall ikke oppgitt), og instrumentet kan benyttes gratis. Målgruppen er foreldre med barn 0 til 18 år. Respondenter vurderer de 18 testleddene i PSS på en 5-punkts Likert-skala, som brukes til å beregne en sumskår. En høyere totalskår på PSS indikerer et høyere stressnivå. Det tar under 10 minutter å svare på alle utsagnene. Litteratursøk: En bibliotekar søkte etter skandinaviske publikasjoner som rapporterte måleegenskaper eller normdata for PSS i utvalg av foreldre. Av 306 referanser, ble 19 lest i fulltekst, og 10 inkludert, av disse seks danske og fire norske studier. Fire av artiklene (2 norske og 2 danske) var psykometriske studier. De to norske studiene var basert på samme utvalg, når barnet var henholdsvis 12 måneder (N = 1096) og 4 år (N = 1030). Psykometri: Ingen skandinaviske normer ble identifisert blant de inkluderte studiene, men de inkluderte studiene indikerte lovende psykometriske egenskaper angående indre konsistens og faktorstruktur. De to norske studiene gjennomførte begge faktoranalyse med hensikt å undersøke den underliggende faktorstrukturen på PSS-testleddene som i begge tilfeller resulterte i en to-faktorstruktur. De to danske studiene resulterte også i en to-faktorstruktur med bruk av Rasch analyse. Alle de fire studiene resulterte i ulikt antall testledd. Konklusjon: Litteraturgjennomgangen tyder på at PSS generelt fremstår som et relativt godt undersøkt instrument når det gjelder visse aspekter av dets psykometriske egenskaper, men ingen skandinaviske normer er tilgjengelige. De fire studiene om psykometrisk struktur av PSS i skandinaviske utvalg har indikert en to-faktorstruktur. Norske studier fant faktorer relatert til foreldrestressorer og mangel på belønning. Danske studier har også rapportert en to-faktorstruktur, med subskalaer beskrevet som foreldrestress og mangel på foreldretilfredshet. Det er imidlertid variasjon i de spesifikke testleddene som er inkludert i de forskjellige faktorene på tvers av studier. Følgelig er det behov for ytterligere forskning. Litteraturgjennomgangen identifiserer flere tilpassede versjoner av PSS. Disse tilpassede versjonene av instrumentet må kryssvalideres i nye utvalg for å undersøke deres generaliserbarhet. Fremtidige studier bør ta for seg spørsmålet om å etablere kliniske eller intervensjons-grenseverdier for instrumentet i form av en sensitivitets-spesifisitetsstudie. En korrelasjonsanalyse bør også gjennomføres for å vurdere konvergens ved å undersøke forholdet mellom PSS og andre instrumenter i en norsk/skandinavisk kontekst. Når det gjelder test-retest-reliabilitet og målingsinvarians over tid, har ingen av disse blitt vurdert i de inkluderte studiene, og begge bør undersøkes i fremtidig forskning for å sikre at PSS opprettholder konsistente måleegenskaper på tvers av forskjellige tidspunkter. PSS bør brukes med forsiktighet utover utvalgene hvor instrumentet har blitt validert.
Beskrivelse: Hopkins Symptom Checklist-5 (HSCL-5) er et kortfattet måleverktøy for psykiske plager. HSCL-5 består av fem spørreledd som kartlegger respondentens angst- og depresjonssymptomer i løpet av de to siste ukene. Instrumentet ble utviklet av Tambs og Moum som en kortere versjon av HSCL-25. HSCL-5 er i utgangspunktet ment for forskere som vil måle symptomer hos voksne, men måleverktøyet har også vært brukt i studier av ungdom. Hensikten med denne systematiske oversikten var å oppsummere resultater fra studier som har undersøkt måleegenskaper til HSCL-5 når instrumentet er administrert til barn og ungdom. Litteratursøk: Et systematisk litteratursøk resulterte i at 26 vitenskapelige artikler og en masteroppgave ble inkludert (fra n = 8 unike datakilder). Alle disse var basert på norske utvalg med en overveiende majoritet fra Ung-HUNT- undersøkelsene av ungdom i alderen 13–19 år. Ingen svenske eller danske publikasjoner oppfylte inklusjonskriteriene. Psykometri: Resultatene viser at HSCL-5 har tilstrekkelig til god indre konsistens (Cronbach’s alpha verdier fra 0,79-0,84) for norske ungdommer og unge voksne. Flere studier rapporterer middelverdier og standardavvik for en generell ungdomspopulasjon og noen undergrupper. Målets begrepsvaliditet er mangelfullt dokumentert, og kriterievaliditeten til instrumentet er kun undersøkt i en studentpopulasjon. Konklusjon: I ungdomsutvalg har den norske versjonen av HSCL-5 tilstrekkelig til god indre konsistens og virker å kunne skille mellom grupper som en skulle forvente har ulik grad av psykiske plager. Instrumentets begrepsvaliditet, inkludert faktorstruktur, konvergerende og kriterievaliditet, samt i hvilken grad instrumentet er måleinvariant på tvers av undergrupper som kjønn og alder, er imidlertid ikke dokumentert for barn og unge. Samlet, konkluderes det derfor med at det foreligger noe mangelfull informasjon om måleegenskapene til HSCL-5 når administrert i utvalg av ungdom, og at det ikke finnes informasjon om måleegenskapene til HSCL-5 når administrert til barn.
Beskrivelse: Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL®) er et spørreskjema som måler livskvalitet hos barn og unge (3–17 år). Spørreskjemaet ble utviklet i Tyskland, sist revidert i 1998 av Ravens-Sieberer og Bullinger, og oversatt til norsk i 2004 av Thomas Jozefiak og Sølvi Helseth. KINDL® inneholder selv-rapporteringsskjema for barn og foresatte med ulike alderstilpassede versjoner. Det er ingen formelle krav til administrering og fortolkning av testen. Skjemaet består av 24 spørsmål fordelt på seks delskalaer. Det beregnes gjennomsnittskår for hver delskala samt totalskalaen som transformeres til en 0–100 skår. Høy skår indikerer høy grad av livskvalitet. Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i 39 publikasjoner som ble vurdert i fulltekst, hvor 22 ble inkludert. De fleste studiene rapporterte tall fra ulike kliniske og ikke-kliniske undergrupper, mens de resterende representerte normalpopulasjonen. Psykometri: Resultatene viser god til utmerket reliabilitet i form av indre konsistens for totalskala for barn, men større variasjon på delskalaene, spesielt blant de yngste barna. For totalskalaen viste test-retest med to uker mellom en høy intraklassekorrelasjon, og noe lavere for delskalaene. Her også var det lavest for den yngste gruppa. Det er begrenset informasjon om rapportering fra foresatte, men det som eksisterer viser tilfredsstillende reliabilitet. Informantdiskrepans viste gjennomgående høy variasjon mellom informanter. Det finnes noe støtte til begrepsvaliditeten, men faktorstrukturen har ikke blitt entydig replisert. Korrelasjoner med andre instrumenter som også måler livskvalitet tyder på at KINDL® måler det den er ment for å måle. Endringssensitivitet, sett gjennom takeffekter, rapporteres som tilfredsstillende. Konklusjon: KINDL® virker som et lovende instrument for å vurdere barn og unges livskvalitet, både i kliniske og ikke-kliniske underutvalg samt i normalpopulasjonen. KINDL® har moderat dokumentasjon på psykometriske egenskaper. Totalskalaen fremstår pålitelig for alle aldersgrupper. Det er derimot variasjon mellom delskalaene, og de viser seg å være bedre egnet for eldre barn enn de yngste (under 12 år). Vurdering av foresatte-rapporteringen er mangelfull, men det som eksisterer viser tilfredsstillende reliabilitet. Normgrunnlaget som finnes per nå, er noe begrenset og begynner å bli utdatert.
Beskrivelse: The Revised Child Anxiety and Depression Scale (RCADS) er et spørreskjema utviklet av Bruce F. Chorpita og kollegaer. Spørreskjemaet er oversatt til norsk av Marianne A. Villabø og Hanne Kristensen. Instrumentet er tilgjengelig i en fullversjon med 47 ledd og i en kortversjon med 25 ledd. Begge versjonene kartlegger kliniske symptomer på både angst og depresjon. RCADS er tilgjengelig i barne- og foreldreversjon. RCADS er gratis tilgjengelig på rcads.ucla.edu, men bruk av testen i en tjeneste eller til forskning krever skriftlig avtale. Litteratursøk: Litteratursøket ga 691 treff etter dublettsjekk. Fjorten publikasjoner oppfylte kriteriene og ble inkluderte (2 norske og 12 svenske eller danske studier). Antall deltakere i studiene varierte fra 92 til 667. Barnas alder varierte fra 1 til 22 år, og fem av studiene inkluderte foreldre. Seks av studiene hadde utvalg fra den generelle populasjonen, mens to studier hadde utvalg med både en klinisk gruppe og en kontrollgruppe. Seks studier undersøkte kun kliniske populasjoner. Psykometri: For barneversjonen var reliabilitet dokumentert i form av indre konsistens i ni studier for RCADS-47, og i to publikasjoner for RCADS-25. For foreldreversjonen av RCADS-47 rapporterte tre publikasjoner indre konsistens. Skalaene hadde tilfredsstillende til utmerket indre konsistens i alle publikasjoner. Flere publikasjoner rapporterte også funn som støttet opp om RCADS´ begrepsvaliditet. Middelverdier var rapportert i 10 publikasjoner, men vi fant ingen skandinaviske normer. Ingen publikasjoner rapporterte kriterievaliditet, test-retest reliabilitet eller mål på endringssensitivitet. Konklusjon: Måleegenskaper for skandinaviske full- og kort barneversjoner av RCADS var gode, og samsvarte med funn fra internasjonale studier. Men klinikere bør benytte den norske versjonen med forsiktighet ettersom skandinaviske normer ikke foreligger. Kunnskapsgrunnlaget for måleegenskapene ved den norske foreldreversjonen av RCADS-47 og RCADS-25 er foreløpig mangelfullt og det er et behov for studier som undersøker disse.
Beskrivelse: Assessment, Intervention and Moving On (AIM) er et tverrfaglig, veiledende rammeverk for fagpersoner som jobber med barn og ungdom opp til 18 år med problematisk seksuell atferd (PSA) eller skadelig seksuell atferd (SSA). AIM1 ble først introdusert i 2002 av Henniker, Print og Morrison fra prosjektgruppen bak det såkalte AIM-prosjektet i Storbritannia (internasjonal rettighetshaver). AIM-rammeverket består av flere elementer som kan benyttes for å både identifisere og behandle PSA eller SSA, inkludert en AIM-sjekkliste, en AIM utredningsmodell og AIM behandlingsveileder. AIM utredningsmodellen har blitt revidert to ganger og siste versjon, AIM3, ble introdusert i 2019 og oversatt til norsk i 2020 av Ressursenheten V27, Betanien sykehus (norsk rettighetshaver) og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Nord. Denne artikkelen fokuserer på AIM3 utredningsmodellen. AIM3 utredningsmodellen inkluderer 5 domener med 5 faktorer (ledd) per domene - totalt 25 faktorer, som indikerer grad av bekymring/risiko. Bruk av AIM3 utredningsmodellen er forbeholdt fagfolk som har deltatt på AIM3-kursene og som har gjennomført kompetansetest. Målgruppa for opplæring av utredningskomponenten i AIM3 er ansatte i spesialisthelsetjeneste, familievern, barnehus, barnevernsansatte, helsesykepleiere, kommunepsykologer, konfliktråd og friomsorg. Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i én inkludert norsk artikkel. Deltakerne i denne studien var 56 norske fagpersoner rekruttert på AIM3-kurs som skåret tre kasusvignetter (konstruerte kasus basert på informasjon fra tidligere ekte, anonymiserte kasus). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter dermed ingen psykometrisk informasjon basert på reelle populasjoner. Psykometri: Resultatene fra skåring av kasusvignettene viste at AIM3 har moderate intraklassekorrelasjoner; 0,55 (95 % KI = 0,47, 0,63) for faktorskåren (alle 25 ledd x 3 kausvignetter x 56 fagpersoner) og ICC 0,70 (95 % KI = 0,55, 0,85) for domeneskåren (sumskår for de 5 domenene x 3 kasusvignetter x 56 fagpersoner). Konklusjon: Litteraturgjennomgangen viser at det mangler norske og skandinaviske studier på reelle populasjoner (kun skåring av konstruerte kasusvignetter) som kan belyse AIM3s måleegenskaper når den er brukt i norsk kontekst. Det er dermed ikke mulig å trekke noen konklusjon rundt de psykometriske egenskapene til AIM3.
Beskrivelse: Parenting Stress Index (PSI) er et kartleggingsverktøy for å måle foreldrestress i foreldre-barn-relasjonen, og er tilgjengelig både i fullversjon og kortversjon. Måleinstrumentet ble utviklet av Richard R. Abidin i 1995, og oversatt til norsk av John A. Rønning i 2006. PSI-fullversjon består av et barnedomene på seks delskalaer og et foreldredomene på syv delskalaer som til sammen danner en total stresskåre. I tillegg inneholder måleinstrumentet en skala for livsstress. PSI-kortversjon består av tre delskalaer som til sammen danner en total stresskåre. Spørreskjemaet besvares av foreldre med barn i alder fra en måned til 12 år. PSI er beregnet til både forskning og kliniske formål. For å kunne benyttes krever begge versjonene lisens og godkjenning fra rettighetshaver PAR, Inc. Litteratursøk: Det ble gjennomført systematisk litteratursøk etter skandinaviske publikasjoner som rapporterte måleegenskaper ved PSI. Av 444 treff, ble 26 norske publikasjoner inkludert hvorav fire benyttet PSI-kortversjon og 22 PSI-fullversjon. Ingen svenske eller danske publikasjoner oppfylte inklusjonskriteriene. Psykometri: Det ble funnet tilfredsstillende til utmerket indre konsistens for alle skalaer. De fleste studiene rapporterte middelverdier og standardavvik for ulike undergrupper. Resultater fra faktoranalyser viser at PSI-fullversjon indikerer god begrepsvaliditet. Korrelasjon med andre måleinstrumenter varierte fra utilstrekkelig til god for PSI-fullversjon. Endringssensitivitet indikerer at PSI-fullversjon kan være følsom for endringer over tid. Det ble ikke identifisert skandinaviske normer for hverken PSI-fullversjon eller PSI-kortversjon. Konklusjon: Den norske versjonen av PSI viser god indre konsistens og begrepsvaliditet. PSI-fullversjon er benyttet mer i de siste årene sammenlignet med PSI-kortversjon. De psykometriske egenskapene til PSI er hovedsakelig dokumentert gjennom studier med foreldre til sped- og småbarn. Det er derfor et behov for å dokumentere måleegenskaper ved PSI blant foreldre med barn i alderen 9 år til 12 år. I tillegg er det behov for å utvikle skandinaviske normer.
Beskrivelse: Beck Anxiety Inventory (BAI) er et selvrapporteringsinstrument for angstsymptomer utviklet av Beck, Epstein, Brown og Steer i 1988. Norsk versjon ble oversatt av Tone Andersen i 2005, og rettighetshavere er NCS Pearson Inc. BAI inneholder 21 ledd målt på en 4 poengs Likert-skala som danner en sumskår. Målgruppen er ungdommer eller voksne fra alderen 17 år og oppover. Skjemaet tar 5 – 10 minutter å fylle ut for respondenter med normale leseferdigheter. Fortolkning krever kompetanse tilsvarende klinisk psykolog eller lege. Litteratursøk: Vi søkte etter skandinaviske publikasjoner som rapporterte måleegenskaper eller normdata for BAI i utvalg av ungdom eller unge voksne med gjennomsnittsalder under 26 år. Av 838 referanser, ble 13 inkluderte. Bare én av publikasjonene (en masteroppgave) var en psykometrisk studie. Psykometri: En studie fant at deltakere med angstdiagnoser skåret høyere på BAI enn deltakere med depresjon. Kriterievaliditet for BAI ble undersøkt i en publikasjon, som rapporterte at BAI hadde lav diagnostisk nøyaktighet. Konvergerende validitet, vurdert ved korrelasjonskoeffisienter mellom BAI og andre angstmål, varierte fra «utilstrekkelig» til «utmerket». Faktorstruktur ble undersøkt i en publikasjon, som ikke var fagfellevurdert, og det er stor usikkerhet knyttet til faktorstrukturen til BAI i skandinaviske utvalg, og også internasjonalt. Indre konsistens var rapportert i 11 publikasjoner, og alle fant høy indre konsistens for samlede BAI skårer. God til utmerket test-retest reliabilitet ble funnet i tre publikasjoner. BAI normdata, indikasjoner på endringssensitivitet eller måleinstrumentets invarians ble ikke funnet rapportert i de inkluderte publikasjonene. Konklusjon: Måleegenskapene til den skandinaviske versjonen av BAI er i liten grad dokumentert i utvalg av ungdom eller unge voksne i Skandinavia. Vi anbefaler å benytte måleinstrumentet med forsiktighet blant ungdom og unge voksne frem til gode måleegenskaper av skandinaviske versjoner av BAI er dokumentert.
Beskrivelse: Autism Spectrum Screening Questionnaire (ASSQ) ble publisert i 1999 av Ehlers, Gillberg og Wing og er oversatt til norsk av Anita Eriksson og Anne Mari Sund. Testen er utviklet for å være et screeningverktøy for å identifisere barn med mulig autismespekterforstyrrelse, beregnet på utfylling fra voksne informanter som kjenner barnet godt. ASSQ har en enkelt hovedskala og anbefalte grenseverdier (indikasjon på mulig autisme) for lærere og foreldre. Testen består av 27 ledd og det er ingen formelle kompetansekrav for bruk eller tolkning. Litteratursøk: Litteratursøk resulterte i 121 treff, hvorav 21 norske og 9 svenske eller danske artikler ble inkludert. Disse inneholdt dokumentasjon på interraterreliabilitet, begrepsvaliditet, kriterievaliditet, diskriminant validitet og normer for en avgrenset aldersgruppe. Det ble funnet middelverdier for ulike kliniske grupper (autisme, cerebral parese, nevrologiske tilstander, premature barn, barn av mødre med rusmisbruk eller røyking i svangerskapet). ASSQ har utmerket test-retest reliabilitet. Testens begrepsvaliditet synes å være tilfredsstillende, selv om det er behov for mer forskning på testens konvergerende og diskriminerende validitet. Konklusjon: ASSQ synes å ha gode egenskaper som klinisk screeningverktøy i den forstand at lærer- eller foreldrerapporterte skårer over grenseverdi indikerer mulig autismespekterforstyrrelse som bør utredes nærmere av en kliniker. Ved bruk i forskningsprosjekter er det usikkert hvor treffsikkert det er å bruke skåre over klinisk grenseverdi som proxy for diagnostisert autisme da det blir mange falske positive uten at testresultatene suppleres med en grundig diagnostisk vurdering. Validiteten til det å bruke totalskåren som et kontinuerlig mål på hvor en befinner seg på autismespekteret er også usikkert.
Beskrivelse: Lamer Social Competence in Preschool Scale (LSCIP) er et spørreskjemabasert måleinstrument som kartlegger barns sosiale kompetanse i en nordisk barnehagekontekst. LSCIP bygger på det amerikanske måleinstrumentet Social Skills Rating System (SSRS). Instrumentet består av 31 ledd. Spørreskjemaet kan besvares av barnehagepersonell eller foresatte. Det gis svar på en fempunkts Likert-skala fra én (veldig sjelden) til fem (veldig ofte) om hvor ofte barnet viser kompetansen i de siste to månedene. Litteratursøk: Et systematisk litteratursøk etter norske, danske og svenske studier som rapporterte psykometriske egenskaper ved LSCIP resulterte i 109 treff. Fem studier, hvorav én masteroppgave, ble funnet gjennom andre kilder. Etter vurdering av fulltekst ble totalt ni norske studier inkluderte. Disse inneholdt dokumentasjon om både reliabilitet og validitet. Studiene rapporterer resultater for barn i aldersgruppen 1½ - 5½ år. Utvalgene er relativt store (fra n = 478 til n = 1426), men noen utvalg er representert flere ganger. De inkluderte studiene omfatter ingen kliniske utvalg, kun den generelle populasjonen. Psykometri: Resultatene viser god reliabilitet for hele skalaen, men noe mindre konsistent reliabilitet for delskalaene. Begrepsvaliditet blir rapportert gjennom to forskjellige tilnærminger til faktorstruktur, og disse har noe motstridende resultater. Derfor er det usikkert om LSCIP måler et flerdimensjonalt eller unidimensjonalt begrep. Det er manglende dokumentasjon på konvergerende-, diskriminerende- og kriterievaliditet og det er ukjent hvordan instrumentet fungerer i kliniske populasjoner. Det finnes imidlertid noe dokumentasjon på samtidig og prediktiv validitet. Konklusjon: Enkelte av LSCIPs psykometriske egenskaper er relativt godt undersøkt. Samtidig er det noe motstridende resultater når det gjelder delskalaene og manglende informasjon på validitet, normdata og kliniske undergrupper. Vi anbefaler derfor LSCIP kun til bruk i forskning foreløpig.
Beskrivelse: Crowell-prosedyren er utviklet for å observere og vurdere samspillet mellomom sorgsgivere og sped- og småbarn gjennom en sekvens av ni ulike oppgaver, med en varighet på 45 minutter. Prosedyren ble utviklet av Crowell og kollegaer ved Stanford universitetet i USA i 1988, og har senere blitt revidert flere ganger. Det foreligger en norsk upublisert oversettelse avprosedyren. Samspillet mellom omsorgsgiver og barn skåres på to hovedskalaer som måler henholdsvis barnets atferd og hvordan foreldre forholder seg til barnet. Barnedelen har syv delskalaer og foreldredelen har fem. Det er ingen kjente formelle krav til kompetanse for bruk av prosedyren. Opplæring gis i form av et tre-dagers kurs. Litteratursøk: Det ble ikke identifisert noen relevante norske eller skandinaviske publikasjoner. Psykometri: Litteratursøket ga ikke grunnlag for å vurdere måleegenskapene ved den norske versjonen av Crowell-prosedyren. Konklusjon: Måleegenskapene til den norske versjonen er ukjent
Beskrivelse: Sosial responsivitetskala (SRS; Constantino & Gruber, 2020) er et standardisert spørreskjema for barn i alderen 4–18 år. Det brukes som mål på sosial funksjonssvikt innen autismespekterforstyrrelser. Internasjonale rettighetshavere er Western Psychological Services. Norsk utgave ble opprinnelig oversatt til norsk og utgitt første gang i 2009. Hogrefe har de norske rettighetene til skjemaet. Spørreskjemaet fylles ut av foresatt/nærperson eller lærer og består av 65 ledd fordelt på fem delskalaer i tillegg til en totalskala. Fagpersoner som tolker SRS må ha diagnostiseringskompetanse (psykolog/lege) og kompetanse i bruk av psykologiske tester. Litteratursøk: Systematisk litteratursøk ga 149 skandinaviske treff. Seks norske artikler, fire svenske og en dansk artikkel (ti utvalg) som inneholdt relevante psykometriske data i form av middelverdier, reliabilitet, validitet og endringssensitivitet, oppfylte inklusjonskriteriene. Utvalgene var hentet fra barne- og ungdomspsykiatriske tjenester, habilitering og spesialskoler. Psykometri: En studie hadde undersøkt delskalaenes indre konsistens (reliabilitet). Alle delskalaer med unntak av sosial bevissthet hadde tilfredsstillende indre konsistens. Middelverdiene i de norske og skandinaviske studiene hadde tilsvarende verdier som studier utenfor Skandinavia. Begrepsvaliditeten til målet undersøkt gjennom konfirmatoriske faktoranalyser var ikke tilfredsstillende. Grad av overlapp mellom SRS-målet og tilsvarende begreper ble funnet å være adekvat til god (konvergerende validitet). Det fremkom meningsfulle gruppeforskjeller i SRS totalskalaskårer mellom ulike kliniske undergrupper. Flere behandlingsstudier viste en signifikant nedgang i SRS totalskalaskåren over tid, noe som indikerer endringssensitivitet. Konklusjon: Begrepsvaliditeten til den norske versjonen SRS ble ikke funnet støttet gjennom faktoranalyser i et blandet utvalg av barn og unge med utviklingsforstyrrelser, inkludert autisme. Derimot ble begrepsvaliditeten støttet gjennom adekvate korrelasjoner med tilsvarende begreper. Det fremkom også forventede skåringsforskjeller mellom kliniske grupper. Den indre konsistensen til flertallet av delskalaene og endringssensitivitet er støttet. De amerikanske normene må brukes med forsiktighet. Det er behov for flere studier av SRS-målets reliabilitet og validitet i en skandinavisk kontekst, og da med spesielt fokus på delskalaene siden målet anses som flerdimensjonalt.
Beskrivelse: Symptom Checklist-90 Revised (SCL-90-R) er et bredspektret screeningverktøy for psykiske plager hos personer over 13 år. SCL-90 ble utviklet av Derogatis og kolleger i 1973 og revidert i 1976 til SCL-90-R. Instrumentet ble oversatt til norsk på 1980-tallet, og i 2010 utga Pearson Inc. en norsk autorisert utgave med instrukser for skåring og administrering. Autoriserte psykologer og leger kan administrere, skåre og tolke testen. Testen er et selvutfyllingsskjema og består av 90 spørsmål som kartlegger symptombelastning innenfor ni forskjellige symptomskalaer. I denne kunnskapsoppsummeringen ønsket vi å undersøke hvilke måleegenskaper som er rapportert for SCL-90-R i skandinaviske studier med ungdom og unge voksne i alderen 13–26 år. Litteratursøk: Av 1359 referanser inkluderte vi 13 studier i oppsummeringen. Ti studier var basert på kliniske utvalg (f.eks. pasienter med atferdsforstyrrelser, depresjon og spiseforstyrrelser). Ikke-kliniske utvalg inkluderte bl.a. studenter, adopterte barn og barn av skilte foreldre. Psykometri: Ingen av de inkluderte studiene var valideringsstudier. De fleste målte effekt av behandling eller andre tiltak. Det er rapportert gjennomsnitt, standardavvik og indre konsistens. Konklusjon: Ingen av de inkluderte studiene inneholdt utfyllende informasjon om for SCL-90-Rs måleegenskaper for ungdom og unge voksne i alderen 13–26 år. Kunnskapsgrunnlaget for SCL-90-R er ikke tilstrekkelig for å kunne si noe om bruken av instrumentet hos denne gruppen.
Beskrivelse: The Children’s Communication Checklist-Second Edition (CCC-2; Bishop, 2003) kartlegger muntlig og pragmatisk språk hos barn i aldersgruppen 4:0–16:11 år. Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson Assessment. Den norske oversettelsen er utført av Wenche Andersen Helland og Lillian Hollund-Møllerhaug med hjelp fra klinisk ekspertise, og ble ferdigstilt i 2011. Sjekklisten består av 70 utsagn fordelt på ti subskalaer, som gir grunnlag for indeks-skårene Generell kommunikasjonsindeks (GKI) og Indeks for avvik i sosial interaksjon (IASI). CCC-2 resultatprofilen gir informasjon om strukturelle og pragmatiske språkferdigheter, samt sosiale aspekter som vanligvis er påvirket hos barn med autismespekterforstyrrelser. Tolkning av og tilbakemelding på CCC-2 resultater krever spesialkompetanse innen språkområdet. Litteratursøk: Av 196 skandinaviske treff oppfylte elleve norske publikasjoner inklusjonskriteriene. Fire av publikasjonene var knyttet til den norske standardiseringen. Utvalgene var i hovedsak norske barn i skolealder, og inkluderte barn som hadde vært i kontakt med logoped, PPT og spesialisthelsetjeneste. To studier omhandlet relativt små utvalg med spesifikke syndromer. Psykometri: Det er funnet samme mønster for GKI-skårenes persentilfordeling som i den britiske normeringsstudien, men GKI-skår tilsvarende 10. persentil i det norske utvalget var høyere. Norske studier understøtter i tillegg instrumentets reliabilitet, begrepsvaliditet og kriterievaliditet. Konklusjon: De psykometriske egenskapene til den norske versjonen av CCC-2 er lovende, men ikke tilstrekkelig undersøkt. Begrepsvaliditeten underbygges av flere studier som finner forventede skåringsforskjeller mellom kliniske grupper og normalgrupper. Enkeltskalaenes indre konsistens er støttet og i tråd med funn for den britiske versjonen. Foreliggende data fra skandinaviske studier når det gjelder faktorstruktur, kriterievaliditet og inter-rater reliabilitet er imidlertid mangelfulle. Videre vurderes normgrunnlaget per i dag som begrenset. CCC-2 ser ut til å være et valid instrument for å identifisere barn med mulig språkforstyrrelse, og barn som bør utredes mer grundig for autismespekterforstyrrelser. Det er imidlertid behov for avklaring av hvilken GKI cut-off som bør benyttes ved CCC-2 kartlegging av språkvansker i skandinaviske utvalg. Klinisk profiltolkning bør gjøres med forsiktighet, og av fagpersoner med kompetanse innen språkområdet.
Beskrivelse: Kartlegging av traumeerfaringer og symptomer (KATES Omsorgsgiver) er et screeninginstrument som kan gi foreløpig prognostisk informasjon om mulig posttraumatisk stress hos barn og unge i alderen 3–17 år. KATES Omsorgsgiver kommer i to alderstilpassede versjoner med tilsvarende oppbygning for omsorgsgivere til hhv. barn 3–6 år og barn og unge 7–17 år. KATES består av to deler: Traumatiske hendelser kartlegges i del 1, og symptomer på posttraumatisk stress hos barna måles i del 2. De fire symptomkategoriene i del 2 matcher de diagnostiske endringene som ble gjort i traumediagnosen i DSM-5. Sachser med flere (2017) utviklet og validerte KATES Omsorgsgiver, og forskere fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) var involvert i dette arbeidet og ansvarlige for den norske oversettelsen. Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i én inkludert artikkel som omfattet et norsk utvalg med relevant psykometrisk informasjon. Psykometri: Tilstrekkelig/god indre konsistens ble funnet for alle fire subskalaer. Faktorstrukturen ble funnet å være i henhold til DSM-5s firefaktorteori for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) basert på konfirmerende faktoranalyse på et blandet utvalg av foreldre/omsorgsgivere fra Norge, USA og Tyskland. Resultatene indikerer også støtte for konvergent validitet og for konstruktvaliditet for KATES Omsorgsgiver for barn/unge mellom 7 og 17 år. Dette ble ikke testet for foreldre/omsorgsgivere til barn i aldersgruppen 3–6 år i det norske utvalget. Det foreligger ingen test–retest skår, heller ikke mål for endringssensitivitet eller norske normdata. Konklusjon: På grunn av utilstrekkelig dokumentasjonsgrunnlag er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om måleegenskapene til KATES Omsorgsgiver til barn/ungdom i alderen 7–17 år. Flere studier på skandinaviske utvalg trengs, særlig test–retest resultater og normdata samt dokumentasjon for foreldreversjonen av skalaen for 3–6-åringer. Samlet sett tilsier dette at kartleggingsverktøyet må brukes med forsiktighet i Norge.
Beskrivelse: Marschak Interaction Method (MIM) er en observasjonsmetode utviklet for å undersøke og vurdere samspillet mellom barn og omsorgsgiver. MIM ble utviklet av Marianne Marschak (1960) og senere tilpasset til bruk sammen med intervensjonen Theraplay. Rettighetshaver for MIM er the Theraplay Institute. MIM består av ulike oppgaver som omsorgsgiver og barnet utfører sammen. Oppgavene er utformet for å gi informasjon om de fire Theraplay-dimensjonene Struktur (Structure), Engasjement (Engagement), Omsorg (Nurture) og Utfordring (Challenge). Det er utviklet ulike systemer for å skåre MIM, for eksempel the Marschak Interaction Method Rating System (MIMRS), Dyadic Emotional Interaction Style (D-EIS) og MIM-Psychometrics (MIM-P). Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i to inkluderte studier som benyttet to ulike skåringssystemer for MIM. Begge studiene er tverrsnittsundersøkelser gjennomført i Danmark med et beskjedent antall deltakere. Den ene artikkelen involverer flyktningfamilier med barn under 18 år (n = 21) henvist for behandling som følge av familievold, mens den andre involverer foreldre med barn i alderen 4 – 12 år (n = 36) henvist som følge av familierelaterte vansker. Psykometri: Begge artikler rapporterer interraterreliabilitet og det er gjort undersøkelser vedrørende konstruktvaliditet. Ingen av artiklene rapporterer indre konsistens og det foreligger heller ikke undersøkelser av andre former for validitet. Konklusjon: Det foreligger ingen kartlegging av observasjonsmetoden MIMs psykometriske egenskaper i Skandinavia. Tilstedeværelsen av ulike skåringssystem kompliserer en helhetlig vurdering av reliabilitet og validitet av MIM. For alle skåringssystem fremkommer det behov for ytterligere utforsking av deres psykometriske egenskaper i utvalg med tilstrekkelig antall deltagere.
Beskrivelse: Olweus spørreskjema om mobbing for elever ble utviklet på 1980-tallet og brukes til å kartlegge mobbing i skolen basert på elevers selvrapportering. I Norge brukes skjemaet først og fremst i grunnskolen på 4. til 10. trinn. Skjemaet ble utviklet på norsk, men er senere oversatt til flere språk, inkludert engelsk: The Olweus Bully/Victim Questionnaire (OBVQ; Olweus, 1986) og The Revised Olweus Bully/Victim Questionnaire (OBVQ-R; Olweus, 1996). De mest brukte spørsmålene er to globale spørsmål om mobbing og to skalaer basert på 7–9 spørsmål om ulike former for mobbing. Rettighetene til å bruke spørreskjemaet i Norge eies av Regionalt Kunnskapssenter for barn og Unge (RKBU Vest), NORCE Norwegian Research Centre AS. Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i 15 norske artikler (14 uavhengige studier) og 6 svenske/danske artikler (5 uavhengige studier). Psykometri: Reliabiliteten til de to enkeltspørsmålene om mobbing er ikke undersøkt, men for de to skalaene er det funnet god indre konsistens. Det foreligger ikke norske normer, men for de to enkeltspørsmålene er det gjennomført flere svært store studier av forekomsten av mobbing. Det foreligger ikke normdata for de to skalaene. Resultatene viser god begrepsvaliditet for enkeltspørsmålene og for skalaene, men datagrunnlaget er betydelig mindre for sistnevnte. Konklusjon: Det er god dokumentasjon på testens begrepsvaliditet, men det mangler delvis studier av testens reliabilitet. De to globale spørsmålene egner seg til å måle forekomsten av mobbing ved skoler og andre større enheter, og til å klassifisere barn og unge i fire grupper som beskriver deres selvopplevde rolle eller posisjon i mobbesituasjoner. Det er ikke gjennomført egne normstudier, men det foreligger resultater fra store utvalg for deler av spørreskjemaet som kan anvendes som sammenligningsgrunnlag for skoler og til forskningsformål.
