What kind of sources do students in the second year of upper secondary school (vg2) use when writing academic articles, and to what extent do they evaluate the sources they use in the final versions of their texts? In the Norwegian language arts subject, academic articles have become an important genre at all levels in the college preparatory programs in upper secondary school. This article presents a study of the first drafts and the final texts in the writing of academic articles in two second-year, upper secondary school classes. The two classes are from different parts of the country, and the texts are part of a text exchange project where the students are to provide anonymous peer feedback to the students at the other school. While 82 per cent of the texts have at least one citation in the running text, 58 per cent of the texts lack explicit evaluations of the sources. Only about a quarter of the texts have more advanced source evaluations where different sources are compared with each other, which indicates that this is a challenging area for students. The students for the most part use digital sources, with articles from the online version of the Great Norwegian Encyclopedia dominating. The analysis shows that in their feedback, the students focus primarily on the technical aspects of source use, such as the formatting of citations and reference lists, while other source-critical aspects are less frequently commented upon.
English is the world’s lingua franca, and it is essential for children growing up in Norway to develop oral proficiency in English as an additional language (L2). The importance of oral skills is emphasized in the English curriculum, but there is limited empirical knowledge of how different aspects of L2 oral proficiency are realized in student interactions. The aim of this study is therefore to explore L2 English oral proficiency by analyzing spoken interactions among students in grades 6 and 10, using Norway as a case in point. Data was collected by video-recording small-group spoken interactions elicited by an English speaking test. In total, 21 learners from 4 schools participated: 12 6th-graders in 4 tests and 9 10th-graders in 3 tests. Data was analyzed using an abductive approach and the descriptors of oral proficiency in the Common European Framework of Reference for Languages (levels A1–C2). The majority performed the same or better for linguistic competence compared to strategic and sociolinguistic competence, where strategic competence was the least shown competence. Due to contextual ambiguity, sociolinguistic competence was the most challenging aspect to assess. In addition, there were considerable intra-individual differences for different aspects of oral proficiency. The study provides insight into how different aspects of oral proficiency are demonstrated in learner interactions, and highlights challenges related to teaching and assessment. Important implications include the need for increased awareness in instruction and the development of clear criteria for what and how to assess L2 English oral proficiency to achieve equity.
Denne studiens mål er å få innsikt i videregåendeelevers motivasjon for og engasjement i lesing av lengre skjønnlitterære tekster. Å lese skjønnlitteratur er forbundet med flere fordeler og læreplanen i norsk (vg1–3) stiller høye krav til elevers lesing. Ungdommers engasjement i lesing er imidlertid i endring. Lesing av lengre tekster ser ut til å være i tilbakegang og syv av ti 16–19-åringer oppgir at de aldri leser bøker på fritiden. Leseengasjement, forstått som aktiv deltakelse i læringsarbeid med tekst, er sentralt i elevers læring, og motivasjon kan bidra til leseengasjement. Elevers engasjement i lesing og faglige utvikling avhenger formodentlig av at deres psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet blir møtt. I denne studien intervjuet jeg seks elever i videregående skole om lesing av lengre skjønnlitteratur og deres erfaringer med et norskfaglig litteraturprosjekt der de leste og lyttet til en ungdomsroman og en norrøn saga. Tre funn er særlig sentrale: (i) felles lesing i klasserommet så ut til å vekke minner om barndommens lesestunder og ga elevene en fornyet følelse av tilhørighet i et litterært fellesskap de følte de hadde mistet i ungdomsårene, (ii) behovet for å oppleve tilhørighet i lesing så ut til å gå foran behovet for autonomi i bokvalg, og (iii) elevene beskrev hvordan felles lesing, lytting, oppsummering og diskusjon i klasserommet bidro til å møte deres behov for lesekompetanse og støtte deres engasjement i arbeidet med de to tekstene. Resultatene antyder også at å lytte til skjønnlitteratur både kan fremme og hindre leseengasjement og elevers individuelle lesing. Studien utvider vår forståelse av hvordan ungdoms motivasjon for å lese lengre skjønnlitteratur kan påvirke deres leseengasjement. Studien bidrar også med rike skildringer av seks elevers egne erfaringer med å engasjere seg i lengre skjønnlitteratur.
Despite the global expansion of extended education, a notable lack of didactic theorization and research remains regarding its pedagogical logic and instruc-tional practices. This study aims to develop a theoretical framework by ana-lyzing school-age educare (SAEC) staff's understanding of didactics in rela-tion to the setting's pedagogical mandate. Despite increased regulation and curriculum requirements, models that consider the specific character of SAEC remain lacking. The empirical basis consists of a survey of 352 practitioners, analyzed through thematic content analysis. Findings indicate medium-level knowledge that is often practiced but implicitly articulated. Five themes emerge: pupil-centered teaching, structured instruction, everyday learning, relational approach, and conceptual complexity. Didactics appears as a reflec-tive framework rather than a set of methods, with classical questions (what, how, why) guiding planning and analysis. Informal, situational, and relational learning is emphasized, creating tensions between goal orientation and volun-tary participation. The study concludes that leisure-time didactics expand tra-ditional frameworks by integrating structure and flexibility. Implications high-light the need for collegial forums and context-sensitive frameworks. Future research should include Nordic and international comparisons to develop sus-tainable models for teaching in extended education.
Nylig reviderte læreplanmål for engelskfaget krever at norske videregående elever kan bruke et akademisk språk. En sentral del av det akademiske språket er akademisk ordforråd. Tidligere forskning fra skandinaviske land har primært fokusert på elevers reseptive kunnskaper knyttet til slike ord fremfor produktiv bruk. Denne korpusbaserte studien tar sikte på å fylle dette gapet ved å utforske produksjonen av akademisk ordforråd hos norske videregående elever (N=28). Det ble opprettet et lite, spesialisert korpus på ca. 31 000 token, som inneholder engelske tentamenstekster skrevet av disse elevene. The Academic Vocabulary List (AVL) av Gardner og Davies (2014) ble brukt til å analysere korpuset. Resultatene viste at den gjennomsnittlige deltakeren produserte ca. åtte prosent AVL-ord, tilsvarende omfanget en finner i avistekster. Denne produksjonen varierte imidlertid betydelig. Færre enn én prosent av de akademiske ordene i korpuset ble brukt feil semantisk. Analyse av disse ordene tyder på at likhet i form mellom det tiltenkte ordet og det produserte ordet kan ha vært en faktor som bidro til feil bruk. Funnene indikerer et behov for systematiske tilnærminger som kan videreutvikle videregående elevers produktive bruk av et akademisk ordforråd. Resultatene tyder også på at særlig oppmerksomhet på ordform kan være én tilnærming lærere kan ta i bruk.
