I denne artikkelen undersøker forfatterne kjennetegn ved barnehager i Norge som benytter digital teknologi når de leser sammen med barna i barnehagen. Målet med studien er å få økt kunnskap om barnehagens digitale lesepraksis, hvorvidt den faktisk eksisterer, og hva som i så fall kjennetegner barnehager som har denne praksisen. Nasjonale styringsdokumenter legger stor vekt på at all bruk av digital teknologi sammen med barn i barnehagen skal ha høy pedagogisk kvalitet. Studien er multimetodisk og består av kvantitative data fra en nasjonal spørreundersøkelse (N = 1192) og kvalitative data fra dybdeintervju med to barnehagelærere som leser digitale bøker sammen med barna i barnehagen. Funn fra spørreundersøkelsen viser at digital lesing ikke er en utbredt del av norske barnehagers lesepraksiser. Funnene viser også at det som kjennetegner de barnehagene som har en digital lesepraksis, er at de har enkeltpersoner i personalgruppen med en indre motivasjon for å lese digitale bøker, og som tilsynelatende er alene om å drive og opprettholde den digitale lesepraksisen. Disse personene leser digitale bøker til tross for at de også uttrykker stor frustrasjon over både dårlig tilgang til interessante digitale bøker på norsk og manglende tilgang til digital teknologi. ENGLISH ABSTRACT Digital reading practices i Norwegian kindergartens In this article, the authors explore the characteristics of kindergartens in Norway that incorporate digital technology into their reading practices with children. The aim of the study is to deepen our understanding of digital reading practices in kindergartens—whether such practices are present, and if so, what characterises kindergartens with this practice. National policy documents emphasize that all use of digital technology in kindergartens must uphold high pedagogical quality. The study employs a multi-methodical approach, combining quantitative data from a national survey (N = 1192) and qualitative data from in-depth interviews with two kindergarten teachers who read digital books with the children in kindergarten. Findings from the survey indicate that digital reading is generally not integrated into Norwegian kindergartens’ reading practices. However, in kindergartens where digital reading does occur, it is typically driven by individual teachers who possess a strong intrinsic motivation to use digital books. These individuals often operate in isolation, sustaining the digital reading practice despite expressing significant frustration over limited access to engaging digital books in Norwegian and limited access to digital technology.
Formålet med denne studien er å få økt innsikt i barns initiativ i samtale med barnehagelærer ved å studere forekomst av og samtalekonteksten rundt initiativene deres, og hvorvidt disse forholdene varierer for enspråklige og flerspråklige norske barn. I studien analyseres samtaler knyttet til en bildebok i 14 par med barnehagelærer og fem år gamle barn ved hjelp av initiativ–respons-analyse (IR-analyse) (Linell & Gustavsson, 1987). Resultatene viser at de enspråklige barna tar flere initiativ enn de flerspråklige, og at barnehagelærerne i større grad stiller spørsmål til de flerspråklige barna etter initiativene deres. Felles for alle barna er at det ser ut til at spørsmål fra barnehagelærer begrenser barnas muligheter til å påvirke samtalen. En samtalestrategi der barnehagelærer i mindre grad stiller spørsmål og i større grad følger barnets initiativ, kan bidra til å åpne opp for barnets bidrag og påvirkning, noe som kan være positivt både for barnets deltagelse og for dets språklige utvikling. ENGLISH ABSTRACT Children’s Initiatives in Dialogue with Early Childhood Education and Care Teachers The aim of this study is to gain deeper insight into children’s initiatives in dialogue with early childhood education and care (ECEC) teachers, examining both their frequency and conversational context, as well as potential differences between monolingual and multilingual Norwegian children. In this study, book conversations between ECEC teachers and five-years-olds are analysed by using Initiative-Response (IR) (Linell & Gustavsson, 1987) analysis. The results show that the monolingual children more frequently have initiatives than their multilingual peers, and that ECEC teachers more often use questions after the initiatives of the multilingual children. A common finding across both groups is that questions from the teacher appears to limit the children’s opportunity to influence the conversation. A conversational strategy in which the teacher asks fewer questions and more actively follows the child’s initiative may create greater space for children’s contributions, supporting both participation and language development.
I en dansk kontekst har børnehaven og skolen, som led i et samarbejde for en mere inkluderende skolestart indført tre årlige datoer for skolestart, som forældre kan vælge imellem. Børn fra børnehaven, hvis forældre indskriver dem i den pågældende skole, kan begynde i skole om foråret, sommeren eller efteråret. Forfatterne af artiklen begrebsliggør den opdelte skolestart som en ”blød opdeling”. En term hentet fra skolevalgsforskning. Artiklens formål er at se nærmere på den valgproces, der indføres med den opdelte skolestart. Hvordan forholder forældrene sig til beslutningen om, hvad der er det bedste tidspunkt at starte i skole for deres barn? Og hvilke forskelle og kategoriseringer af børn fremkalder valget af skolestart? Artiklen er baseret på etnografisk feltarbejde. Specifikt analyseres forældremøder og børnehavens overgangssamtaler med forældre. I artiklen fremkommer det, at valget aktiverer en risikologik, hvori forældre benytter forskellige strategier, samt at der skabes kategorier af børn, som i høj grad handler om det individuelle barn. Samtidig er der hierarki og grænsedragninger på spil, som snarere end noget isoleret og individuelt handler om, hvem man ikke eller gerne vil, at ens barn skal være som. Disse fund diskuteres videre i forhold til forskning om skolevalg og den fremherskende inklusionsforståelse. ENGLISH ABSTRACT Divided school start – a small choice? The Danish kindergarten and school have introduced three annual school start dates as part of a collaboration for a more inclusive school start, allowing parents to choose between the dates. Children from the kindergarten whose parents enroll them in the given school can start school in spring, summer or autumn. The article conceptualizes the divided school start as ”soft streams,” a term borrowed from school choice research. The aim of the article is to explore the decision-making process. How do parents approach the decision about what is the best time to start school for their child? And what categorizations of children are produced through the choice of school start? The article is based on ethnographic fieldwork. More specifically, parent meetings and the kindergarten’s transition meetings with parents are analyzed. The article shows that the choice activates a risk logic in which parents employ different strategies, and that categories of children are created that largely concern the individual child. Simultaneously, hierarchies an boundary-drawing are at play, concerning who one does or does not want one’s child to resemble. These findings are discussed in relation to previous research on school choice and the prevailing understanding of inclusion.
Barnehagelærerutdanningen (BLU) i Norge er satt under press, grunnet reduserte søkertall og synkende popularitet. Samtidig skjer det endringer i statlige krav til utdanningskvalitet som utfordrer barnehagelærer-utdanneres verdiprioriteringer i deres daglige arbeid. Dermed er det relevant å undersøke; Hvilke verdier ligger til grunn for ønsket om å være barnehagelærerutdannere, og hvordan blir disse verdiene utfordret i arbeidshverdagen? Målet er å bidra med kunnskap om barnehagelærerutdanneres verdier og arbeidssituasjon, for å drøfte forhold som kan bidra til å styrke BLU. Studiens teoriramme er kulturhistorisk aktivitetsteori. Det innebærer at barnehagelærerutdanneres utvikling, meningskonstruksjoner og sosiale praksiser fortolkes i et systemisk perspektiv. Forskningsmetoden er kollaborativ autoetnografi, hvor 15 barnehagelærerutdannere har samlet inn felles data om egen utdanningspraksis. Datamaterialet utgjør 14 transkriberte flip-grip videoer, 15 dagslogger og 6 gruppeeintervjuer. Verdiene som framtrer er relasjoner og samarbeid, gjensidige danningsprosesser, medvirkning og autonomi. Disse verdiene utfordres av administrativt arbeid, krysspress mellom ulike oppgaver og økt byråkratisering. Forfatterne argumenterer for viktigheten av at barnehagelærerutdannere tar en aktiv rolle som medkonstruktører for å videreutvikle en verdibasert utdanningspraksis med realistiske rammer. English abstract Teacher educators’ values—a source of strengthening kindergarten teacher education Early Childhood Teacher Education (ECTE) in Norway is under pressure due to a decline in applicants and declining popularity. At the same time, changes in state requirements for educational quality challenge kindergarten teacher educators’ value priorities in their daily work. It is therefore relevant to investigate what values underlie the desire to be kindergarten teacher educators and how these values are challenged in everyday work. The aim is to contribute knowledge about kindergarten teacher educators’ values and work situations to discuss factors that can strengthen ECTE. The study’s theoretical framework is cultural-historical activity theory. This means that kindergarten teacher educators’ development, meaning-making, and social practices are interpreted through a systemic perspective. The research method is collaborative autoethnography, in which 15 kindergarten teacher educators have collected data about their own educational practice. The data material consists of 14 transcribed flip-grip videos, 15 daily logs and 6 group interviews. The values that emerge are relationships and collaboration, mutual formation processes, participation and autonomy. These values are challenged by administrative work, cross-pressure between different tasks and increased bureaucratisation. The authors argue that kindergarten teacher educators should take an active role as co-constructors to further develop a value-based educational practice with realistic frameworks.
Flere kommuner har valgt å slå sammen barnehager til større virksomheter. Det har resultert i en endret ledelsesstruktur. Hvilken betydning har denne endringen for rollen som pedagogisk leder i barnehagen? Spørsmålet belyses ut fra intervjuer med pedagogiske ledere i Stavanger kommune om deres erfaringer med en ny organisasjons- og ledelsesstruktur innenfor de kommunale barnehagene. Studien viser at pedagogiske ledere opplever betydelige endringer som følge av organisering i større barnehagevirksomheter. Funnene både støtter opp om og supplerer tidligere studier. De pedagogiske lederne opplever at det legges større vekt på fag, og at de har fått et større faglig miljø å spille på. De opplever imidlertid at de blir styrt mer ovenfra, og at de ut over egen avdeling er mindre involvert i beslutningsprosesser og ulike sider ved barnehagens drift. Rollen til de pedagogiske lederne framstår dermed som mer avgrenset til avdelingsnivå, og slik sett kan det sies at rollen har blitt mer innsnevret. Funnene fra studien drøftes med utgangspunkt i profesjonsteori og ledelsesteori, inkludert perspektiver på myndiggjøring og umyndiggjøring. English abstract Merging kindergartens into larger enterprises: Implications for the role of pedagogical leaders Several municipalities have merged smaller kindergartens into larger enterprises. This has resulted in a more hierarchical management structure. What significance does this have for the role of pedagogical leaders in kindergartens? The question is elucidated based on interviews with pedagogical leaders in the Municipality of Stavanger in Norway about their experiences with a new organizational management structure within the municipal kindergartens. The study shows that pedagogical leaders experience significant changes caused by the organization of kindergarten into larger enterprises. The findings both support and supplement previous studies. The pedagogical leaders experience increased professional focus and a larger professional environment. However, they experience more top-down management and that they beyond their own department are less involved in decision-making processes and various aspects of the kindergarten’s operations. The role of pedagogical leaders thus appears to have become more limited to the department level, and in this sense the role can be said to have become narrower. The study’s findings are analysed through the lens of professional and leadership theory, including perspectives on empowerment and disempowerment.
