Miljødemokrati og klimaprotest i markedsgjøringens tidsalder

Sammendrag Det dominerende søkelyset på økonomi og kostnadsfordeling har ført diskusjonen om klimaendringer innen politisk teori og klimaetikk på avveie. Theresa Scavenius kritiserer med rette dominansen fra teorier om rasjonelle valg som mangler blikk for nødvendige eksterne handlingsbetingelser som gjør det mulig å tilskrive aktører moralsk ansvar for klimaendringer. Kritikken rettes særlig mot modelleringen i allmenningens tragedie, men hun overser hvordan denne modellen faktisk forklarer hvordan noe kan bli bygget gjennom våre sosiale praksiser uten at noen har intensjon om å bygge det, altså fremmedgjøring. Under kapitalismen skader våre sosiale praksiser omgivelsene våre, og vi er derfor alle ansvarlige for å endre disse praksisene. Det vil si at jeg har en forpliktelse til å bygge et samfunn som er i stand til å avverge ytterligere klimaendringer. Denne etiske forpliktelsen knytter imidlertid klimaendringer (og klimaetikk) til demokrati: det er en forpliktelse til å bevege seg fra markedet til politikkens domene. Fra en historisk synsvinkel er det utenom-parlamentariske aksjoner og protestbevegelser som har drevet de store endringene i offentlig politikk. Når miljøorganisasjonene setter sammenhengen mellom fossil kapitalisme og klimakrise øverst på dagsorden, skaper de et viktig momentum for miljødemokratiet.