Systemperspektiver på selvmordsforebygging i psykisk helsevern

Selvmordsrisikoen er sterkt forhøyet hos pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Men selv i disse gruppene er selvmord statistisk sett en sjelden hendelse, noe som fører til problemer med å predikere hvem som er i høyrisiko. Selvmordsforebyggende tiltak må derfor favne vide pasientgrupper dersom vi skal ha håp om å nå dem som er mest risikoutsatte. Målet med denne artikkelen er å beskrive en måte å oppnå dette på som vi har valgt å kalle systemperspektiver på selvmordsforebygging. Først vil vi beskrive ulike nivåer for selvmordsforebygging, med systemperspektiver som et eksempel på en selektiv forebyggingsstrategi. Deretter vil vi beskrive karakteristika ved systemperspektiver på selvmordsforebygging, dervi foreslår at systemperspektiver kjennetegnes ved bruk av bestepraksiser, fokus på grupper eller organisasjoner, indirekte intervensjoner, multiple komponenter og at de henger sammen med andre tilgrensende systemer. Vi viser eksempler på fire ulike modeller for forebygging som benytter seg av systemperspektiver. Sist vil vi kort diskutere relasjonen mellom pasientsikkerhet og systemperspektiver. Vi konkluderer med at forebygging utfra et systemperspektiv i mange sammenhenger er viktig og nyttig fordi tilnærmingen er lett skalerbar og unngår problemene knyttet til prediksjon av høy risiko. Selvmordsforebygging utfra et systemperspektiv bør videreutvikles og evalueres ytterligere.