I artikkelen undersøkes det hvordan troen på magi levde videre i Norge utover på 1700-tallet. Med utgangspunkt i Tabitha Stanmores definisjoner av hverdagsmagi og tjenestemagi forstås magiske ritualer som et verktøy for å håndtere konkrete hverdagslige situasjoner. I artikkelen løftes dessuten «kloke folk» frem som magiske spesialister. De tilbød magiske handlinger som tjenester og varer på den magiske markedsplassen. Empirisk baserer artikkelen seg på en gjennomgang av tingbøkene fra Troms, Nordland og Sør-Trøndelag. Undersøkelsen viser at magi fortsatt ble brukt til hverdagslige formål av både allmuen og de kloke. Sistnevnte spesialiserte seg på flere magiske tjenester, og prisen kunne variere avhengig av utøverens renommé, vanskelighetsgrad på tjenesten og risikoen for å bli tatt av myndighetene. Rettssakene viser at enkelte aktører på det magiske markedet var ettertraktede, mens andre var omstreifere som måtte skape sin egen inntektskilde.
