This article examines how a material-driven design approach using the snow glass technique shapes design processes and outcomes within Arctic product design. Focusing on Arctic glass design, the study explores how snow, as a locally available and temporary natural material, can be integrated into multiple stages of glass design and making processes. The research combines student perspectives on Arctic product design, collaborative practice-based experimentation with Arctic glass design, and experienced practitioners’ insights concerning the snow glass technique. The findings indicate that snow functions not only as a reference to Arctic environments but also as a processual element influencing material behaviour, form development, and surface qualities. The study identifies the distinctive characteristics of the snow glass technique and contributes to discussions on material-driven and context-sensitive approaches within Arctic glass design practices.
This study maps the academic literature produced between 2000 and 2025 in the field of ludic architecture through bibliometric methods, revealing the transformation of play from a marginal tool into an ontological actor within architectural discourse. A total of 268 publications retrieved from the Web of Science database were analyzed using VOSviewer, through which temporal trends, geographical distributions, disciplinary relations, co-authorship networks, and conceptual clusters were identified. The findings demonstrate that ludic architecture has evolved into an increasingly institutionalized, multilayered, and interdisciplinary research domain shaped by digital technologies, participatory practices, and post-anthropocentric ontologies. By clarifying how ludic agency has become an epistemic framework in architectural knowledge production, pedagogical approaches, and spatial practices, the study offers the first comprehensive bibliometric mapping of the field.
This article explores the knowledge-producing potential of exhibition practices in design education. Through the conceptualisation of five display principles – cosmos, series, table, milieu and staging – we explore how different types of spatial organisation can produce different types of knowledge about artefacts in an exhibition context. These display principles are initially conceptualised by drawing on museological theory on museum display and are then used for analysing four examples of exhibition practices within design teaching at the Royal Danish Academy – Architecture, Design, Conservation. Through these case analyses, the conceptualisations of the five display principles are further developed and their potential for investigating, advancing, and communicating design processes and outcomes within design education is discussed.
Artikkelen undersøker læreres erfaringer med utstilling av elevarbeid i grunnskolen, og hvordan de tilrettelegger for at elevenes læringsutbytte kan komme til uttrykk gjennom utstillingsarbeidet. Studien bygger på Eisners (1979) teori om læringsutbytte, og Goodlads (1979) læreplanteori. Studien er en casestudie utført ved fire ungdomsskoler, basert på intervjuer med lærere og på observasjoner. Den tematiske analysen viser at lærerne har markant ulike erfaringer med utstilling. Likevel anser de utstillingsarbeidet som pedagogisk og fagdidaktisk verdifullt, da det kan fremme motivasjon, synliggjøre elevenes prosesser og arbeid, og gi elevene en «stemme» i skolen med betydning for skolemiljøet. Lærerne opplever begrensede fysiske rammer og ressurser som gjør det utfordrende å operasjonalisere utstillinger i tråd med det de oppfatter som læreplanens intensjoner, og etterlyser bedre betingelser fra skoleledelsen. Dette peker mot betydningen av institusjonelle beslutninger – som organisering og ressursfordeling – for lærernes muligheter til å realisere utstillingsarbeid.
Artikkelen undersøker, med eit kunst og handverksfagleg (KOH) blikk, korleis skapande arbeid i norske grunnskular sine skaparverkstader artar seg. Gjennom observasjonar og intervju finn me at sentrale idear innanfor internasjonal skaparorientert pedagogikk blir praktisert, som problemløysing, samarbeid og utforskande arbeidsmåtar. Andre skaparverkstads-konsept som ikkje-lineære prosessar og oppgåver utan konkrete mål oppgåver viser seg utfordrande å få til, særleg i dei lågare skuletrinna m.a. sidan elevane ikkje enda innehar grunnleggande ferdigheiter i handverk, verktøy og teknologi. Lærarane held fram at det er ei krevjande øving å manøvrere i den veksande mengda løysingar for skaparorientert læring som ulike aktørar innom rørsla tilbyr, frå ‘konkretar til å tenke med’ til byggesett med rettsvar-oppgåver. Artikkelen gjer synleg at KOH-faglege læreplanmål og innhald, knytt til material- og verktøyval, berekraft, kvalitet, kunne og ferdigheiter får uventa innhald i det skapande arbeidet i skaparverkstaden.
Det etableres stadig nye skaperverksteder i norsk grunnskole. Skaperverkstedene bringer med seg en forventing om en skapende tverrfaglig praksis der elever får erfare autentiske, åpne og utforskende læringsprosesser med både nyere og tradisjonelle materialer, verktøy og teknologier. Det kunst- og håndverksfaglige perspektivet har i stor grad vært fraværende i norske skaperverksteder som har vært initiert og drevet av realfag- og spesielt naturfagslærere. Skapende aktiviteter og materialbasert utforsking av fenomener er tangerende felt der naturfag og kunst og håndverk møtes og med bakgrunn i det undersøkes: På hvilke måter kan materialbasert og kunstnerisk utforsking av form, vind, bevegelse og micro:bit invitere til tenkende og skapende prosesser i småskolen skaperverksted? Educational Design Research og a/r/tografi er tatt i bruk for å undersøke 2. klassingers skaper-orienterte læring og deres læreres praksiser og tilrettelegging av skaperverkstedsaktiviteter. I artikkelen drøftes følgende tematikker: 1) Å tenke i materialet, formgi og gjøre seg håndgripelige erfaringer, 2) Å skape utforskende handlingsrom i det material-digitale, 3) Nærvær og kunstnerisk utforsking i det material–digitale og 4) Om å gi muligheten til å ta eierskap og forme verden - skaperverkstedet som et kollektivt utforskende mulighetsrom.
I tråd med den alminnelige rettsliggjøringen i samfunnet er det blant annet i økende grad behov for design- og kunstfaglig ekspertise i domstolene og andre tvisteløsningsorganer. I denne artikkelen diskuteres grunnleggende prinsipper for kreative prosesser og vurderinger av resultater i lys av ulike former for eierskap og rettslig regulering av disse, i den hensikt å styrke kunnskap og forståelse mellom de tre fagfeltene design, kunst og juss (IPR). Sentrale problemstillinger som tas opp er konsekvenser av dagens utvidede designbegrep, estetikkens rolle i skapende prosesser, rettslige kriterier for ulike former for eierskapsbeskyttelse og koblingen mellom de rettslige kriteriene og de designfaglige vurderingene, med vekt på estetiskfaglige vurderinger. Rettsprosessen om rettighetene til Il Tempo Gigante benyttes som gjennomgående eksempel for å illustrere generelle poenger.
På årets møte for redaksjonen og redaksjonsrådet i FormAkademisk siste fredag i november ble problemene med å skaffe fagfeller til å vurdere artiklene, i likhet med mange andre vitenskapelige tidsskrift, satt på dagsorden. Det ble enighet om å åpne for at forfatterne ved innsending av artikler oppfordres til å legge inn forslag om minst to fagfeller, gjerne flere, i feltet Kommentar til redaktøren. For å unngå tvil om habilitet kan ikke fagfeller ha profesjonelle eller personlige bånd til artikkelforfatter(ne) som kan innebære tvil om habilitet. Forfatterne får også mulighet til å navngi personer de mener ikke bør være fagfelle fordi de kan ha en potensiell interessekonflikt. Det kan f.eks. gjelde hvis en artikkel inneholder kritikk av en teori eller annet forskningsresultat som tidligere er publisert av en annen. For å gjøre det helt klart, det er alltid seksjonsredaktør(ene) som avgjør hvem som skal være fagfeller i FormAkademisk.
This study examines designer collectives as social systems of professional learning and development. Based on a qualitative single case study of a contemporary Danish designer collective, the study analyses seven core members’ experiences of participation through the lens of Wenger’s framework of communities of practice. Eight distinct themes of participation are identified and described as accounts of Wenger’s modes of belonging as engagement, imagination, and alignment. These findings provide rich contextualized descriptions of experiences of participation, illustrating how designer collectives are conducive to both practice development and identity formation. Contributions to design practice and design education research are discussed concludingly, highlighting the role of designer collectives in fostering designers’ transformative learning beyond formal educational structures.
A Nordplus-funded project titled ‘Higher Education on Craft Traditions’ was established to facilitate collaboration and knowledge sharing in safeguarding craft traditions in the Nordic-Baltic region. The purpose of this study was to gain knowledge on the intercultural learning outcomes achieved during an intensive craft week that took place in March 2023. This case study describes the contents of this intensive week and analyses the participating students’ reflections (N = 14) on their learning outcomes using thematised content analysis. The main findings were thematised as hands-on crafting and deepening of craft knowledge and intercultural interaction and learning. The results highlight the various possibilities that higher education craft students realise for crafts as a means of facilitating intercultural communication and safeguarding traditions from the past for both the present and the future.
This study explores the curatorial methods of contemporary Islamic painting in Indonesia, formed by a synthesis of ethics and aesthetics. Rooted in postcolonial history and the rise of diverse academic art institutions, a curatorial approach is developed that balances ethical principles and aesthetic innovation. With a qualitative descriptive method, data were gathered through interviews with artists and Islamic art curators, supported by curatorial and content analysis of exhibitions. Findings reveal that curators must harmonize Islamic ethical foundations with contemporary visual concepts through thematic organization, contextualization and audience segmentation. Curatorial reflexivity is essential to ensure impartiality and critical evaluation of form and style. The study identifies three curatorial themes (calligraphic, representational, and nonrepresentational) emerging since the 1995 Istiqlal II Festival. The study demonstrates continual aesthetic evolution within Islamic ethical boundaries.
Boken er en antologi som inngår i serien Routledge Studies in Sustainability. De elleve kapitlene er inndelt i temaene Ethics, Consumtion, Communication og Literacy. Forfatterne er tilknyttet flere ulike organisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Storbritannia, Australia, Tyskland og Norge, og har bakgrunn i filosofi, konsumforskning, media og design. Kapitlene beskriver og diskuterer bærekraft i et demokratisk perspektiv, i reklamekampanjer, grønnvasking og ansvarsspørsmål i relasjon til sosiale medier etc. Konkrete eksempel presenteres fra blant annet Instagram, IKEA, motebransjen og aktivisme. I det innledende kapitlet peker redaktørene på at formidling av informasjon spiller en viktig rolle for konsumenters og samfunnsborgeres mulighet å gjøre bærekraftige valg, men at informasjon som formidles ofte har avsendere med politiske eller kommersielle interesser som på ulike måter vinkler budskapet eller påvirker produktene som presenteres for markedet. Redaktørene presenterer flere bøker fra perioden 2015 til 2024 som tar opp denne problematikken, bøker som alle har fokus på et spesielt problem- eller fagområde. Med Mediating Sustainability in the Consumer Society vil de gi et mer holistisk og multidisiplinært perspektiv i relasjon til medier, offentlig sektor samt ulike sosiale grupper og individer, med målet å skape bevissthet i samfunnet om de ulike aktørenes roller. Med de varierte kapitlenes ulike perspektiv, redaktørenes litteraturpresentasjon og forfatternes referanser til ytterligere forskning og informasjon, bidrar boken med innsyn i mange aktørers virksomhet - og til refleksjon over hvilke orienteringsmuligheter konsumenter i hele verden har til å sortere den informasjon som på ulike måter formidles.
This research studies garment design and production as an integrated learning assignment. In this type of setting, students face – often implicit – design constraints arising from the production phase: time, cost and material resources, but also students' knowledge and skills related to processes, tools, technical structures and technologies. The qualitative data analysis revealed that skill level did not dictate the level of learning challenge undertaken, and that not all novices' work remained limited to simple designs and structures. We discuss tailoring pedagogical practices according to students' needs by balancing familiarity with the challenge and the possibilities of circumstance-based design. We also suggest that, together with students' beliefs about the learnability of design creativity, all constraints should be openly discussed.
Denne artikkelen baserer seg på data fra forskningsprosjektet Praksisrelevans i grunnskolelærerutdanningen i Kunst og håndverk (PiGLUKH) ved Høgskulen på Vestlandet. I artikkelen belyser vi hvilke rollemodeller og praksisfellesskap lærerstudentene i Kunst og håndverk oppgir som viktige for kompetansen de har med inn i faget. For å undersøke problemstillingen: Hvilke praksisfellesskap og rollemodeller viser lærerstudenter til i utviklingen av forkunnskaper i ulike materialområder tilhørende skolefaget Kunst og håndverk, og hva oppgir lærerstudentene som relevante kjennetegn ved disse rollemodellene?, ble spørreskjema og en kvalitativ intervjuundersøkelse gjennomført. Tematisk analyse av datamaterialet viser stor variasjon i lærerstudentenes erfaringer fra grunnskolealder. Studien avdekker et mønster med delvis kjønnsbaserte rollemodeller i tilknytning materialområdene som inngår i Kunst og håndverk. I tilfeller der lærerstudentene har erfaring fra materialområdet tekstil, oppgir de ofte kvinner som rollemodeller, mens innen materialområdet tre oppgir de mannlige rollemodeller.
Design thinking has become a cornerstone of 21st-century education and is emphasized across both design and non-design disciplines. Studies have long criticized design thinking as ambiguous because it has diverse definitions and employs a range of methodologies. Recently, the concept of design literacy has entered the literature. It is proposed that design literacy can foster the potential of design thinking to promote the development of the “new literacies” needed to drive change and transformation in an age facing global challenges such as climate change, technological transformations, and social inequality. This article highlights key themes from an international symposium exploring design’s foundational role in education, its connection to visual thinking and reasoning, the potential of interdisciplinary problem-solving, the human and social dimensions of design thinking, and the importance of design literacy for effective communication and collaboration among designers. This symposium is part of a broader research project based at Özyeğin University, Turkey, investigating how to cultivate design literacy knowledge and skills in early undergraduate curricula to foster an interdisciplinary and trans-professional learning environment before professional specialization.
Additive manufacturing (AM) is a palette of digital fabrication tools which has quickly established itself as one of the key prototyping methods used during design development processes. Nevertheless, end product applications of AM are rare and usually limited to high end customised niches, such as medical implants or one of a kind, expensive and high-performance objects (Attanasio, 2022). The lack of more daily examples of successful AM end products despite a matured technology raises the question whether there are no real niches for AM end products or if designers have not yet been able to identify and address them. We argue that a lack of suitable design methodologies (DM) integrating modern understanding of AM is at least partially responsible for the lack of progress. In this paper we analyse the current state of AM applications for end product manufacturing and propose a bottom-up approach for creating AM for DM from case studies to address the lack of available literature in the field.
This article examines the relationship between design education and entrepreneurship by exploring the ways in which design education prepares, or falls short in preparing, students for entrepreneurship. Empirically, it draws on semi-structured interviews with 23 design entrepreneurs. Theoretically, it draws on the entrepreneurial opportunity literature, which highlights the significance of the knowledge, skills and abilities (KSAs) gained in higher education. Our findings propose five ways in which design education prepares students for entrepreneurship. Design education provides students with (1) a unique (“designerly”) way of seeing, reframing and handling problems, (2) a systematic approach to new challenges, (3) KSAs related to materials and production, (4) KSAs and experience related to oral and visual communication and (5) opportunities to discover students’ individual interest areas in design.
Artikkelen bygger på et utdanningsfaglig animasjonsprosjekt med studenter i barnehagelærerutdanninga. Gjennom en kunstbasert forskningsmetodologi undersøkes en utforskende og skapende digital praksis som involverer materialbasert stop-motion animasjon. Både Rammeplan for barnehagen fra 2017 og Kunnskapsløftet fra 2020 legger klare føringer for at barn og elever skal arbeide utforskende, kreativt og skapende med og gjennom digitale teknologier. Det er derfor behov for å utvikle og drøfte hvordan slike praksiser kan utformes og være. I artikkelen diskuteres koblinger mellom materialer og digitale teknologier i skapende arbeid med animasjon, og en utforskende praksis som er i tråd med barns og elevers kroppslige måter å lære på. Det teoretiske rammeverket knytter seg til embodiement-teorier som understreker hvordan vår kognisjon er dypt sammenvevd i omgivelsens materialiteter. Vi formes gjennom interaksjon med omgivelsene og gjennom å gripe og forme i et materiale med hendene.
Artikkelen utforsker hvordan ulike interaksjonsformer i iscenesatte rom kan ha betydning for barns deltakelse og uttrykk i barnehagen. Gjennom en a/r/tografisk tilnærming søker studien kunnskap om samskapende prosesser med barn, der objekter og materialer i iscenesatte rom spiller en betydelig rolle. Analyseprosessen kombinerer en utforskende analysetilnærming med en strammere tematisk analyse. To hovedkategorier identifiseres; regelstyrte interaksjonsformer og lekende interaksjonsformer. Utforsking og analyse av dette begrepsparet bidrar til å gi innsikt i eksisterende pedagogisk praksis, og øker den helhetlige forståelsen av barns varierte uttrykksmåter, både kroppslige og verbale. Studien understøtter viktigheten av å inkludere lekende interaksjonsformer for å støtte alle barns uttrykksformer, og synliggjør derfor at det er behov for en bredere diskusjon om barns muligheter til aktiv deltakelse i sin egen barnehagehverdag.
