Researchers and service systems often struggle to reach young people who use drugs and have mental health conditions or social support needs. Our aim was to explore what kinds of methodological and ethical challenges should be considered when reaching hard-to-reach young people. During 2023 and 2024 we conducted thematic interviews focusing on near-death experiences related to overdoses, violence, and suicides, along with ethnographic fieldwork, in low-threshold services aimed at young people who use drugs in Finland. The data consisted of 41 field notes, 27 interviews with 24 young people (19–32 years), four group interviews with 17 staff members, 43 participant-produced photos, and six project documents. We conducted a thematic analysis on the methodological considerations. The results illustrate that the continuous evaluation of consent is needed when interviewing people who use drugs daily. Also, flexibility, patience, and time were essential when conducting these thematic interviews with hard-to-reach young people. Several precautions supported the interviewees and researchers’ well-being during data collection. Effective preparation, including training and opportunities for peer and professional support, is recommended for future qualitative research involving young people with traumatic experiences.
Nationale og internationale studier viser at unges faglige trivsel falder på de gymnasiale uddannelser, og både forskere, uddannelsesinstitutioner og elever efterspørger undervisningsmiljøer der reducerer tempo og fokus på præstation. Inspirereret af sundhedsforskning i kreativ skrivning undersøger dette studie hvordan kreativ skrivning i gymnasiet kan belyse og udfordre de ritualiserede præstationspraksisser der præger gymnasiets undervisningskultur. Analysen er baseret på interviews og observationer og viser hvordan både elever og lærere oplever vanskeligheder ved at frigøre sig fra et vedvarende præstationsfokus. Dette fokus begrænser mulighederne for at udfolde subjektivitet og deltagelse i de kreative processer. Samtidig peger analysen på at kreativ skrivning kan skabe et alternativt mulighedsrum hvor dannelse og refleksion kan komme i centrum. Artiklen bidrager dermed til en bredere forståelse af hvordan arbejdet med kreativ skrivning i gymnasiet ikke kun handler om opnåelsen af bestemte skrivekompetencer, men også om gymnasiets potentiale for at understøtte dannelsesprocesser.
The Swedish social anthropologist Helena Wulff has been a pioneering force in youth research, helping to shift the field in the 1980s and 1990s from a focus on resistance and norm-breaking to a deeper interest in young people’s own cultures, motivations, and agency. In this interview, she draws on her anthropological background and highlights the value of fieldwork in understanding youth. She emphasizes the responsibility of youth researchers to communicate young people’s lives by expanding the boundaries of academic writing.
Citizen social science is an emerging research approach and launched by the European Commission as a priority in open science. With this follows new methodological and epistemological opportunities, and potential pitfalls. The article discusses the authors’ experience from Youth Citizen Social Science (YCSS) projects in Norway, where young people have been trained and involved as co-researchers in qualitative studies on social inclusion, urban development and public health; and explores how this, as a strive toward epistemic diversity, inspires reflexivity and introspection on behalf of the researchers. The article draws on the philosophical concept of epistemic injustice and argues that designing and applying citizen social science frameworks enhance epistemic justice for children and youth. The moments of joy and discomfort are important signposts for challenging acknowledged formats of research dissemination, and conventional methodologies in the data collection process, but also the larger scientific value system. The authors suggest the needed level of scientific reflexivity can be achieved through practices of epistemic disobedience, both towards science policy and science infrastructures.
Artiklen undersøger, hvordan dissonans i involverende ungdomsforskning kan udfordre forskningspraksisser, men også åbne for nye erkendelsesmuligheder, såfremt dissonansen udforskes åbent og nysgerrigt. Udgangspunktet er et voksendefineret forskningsprojekt om unges engagement i klimadagsordenen. Da denne dagsorden ikke vakte megen resonans blandt de unge i projektet, og forskningsinteressen netop lå i de unges perspektiver, skabte det dissonans i alle aspekter af forskningsprocessen. I alt har 25 unge i alderen 13-16 år fordelt på 5 forskellige skoler rundt om i Danmark deltaget i projektet. De konkrete metoder er deltagerobservationer, interviews og ungegenererede fotografier – alle karakteriseret af involverende metodologiske principper. Med afsæt i feministiske og poststrukturalistiske begreber om magt, rod og overskridende vidensproduktion undersøger artiklen den konkrete betydning af ikke blot at tolerere dissonans, men at udforske den aktivt og nysgerrigt i forskningen. Ved at tage de unges perspektiver alvorligt og lade dissonans fungere som en kilde til nysgerrighed åbnes for nye måder, hvorpå man kan forstå komplekse hverdagspraksisser og de diskursive (u)mulighedsrum, der former unges liv. Ved eksempelvis at følge de unge og lytte til det, der umiddelbart kan synes irrelevant, peges der på nye indsigter i, hvordan de unge oplever deres omverden og deres position i den.
This article explores the growing divide between innovative youth and childhood research methodologies and rigid ethics review frameworks. While youth studies have advanced participatory and context-sensitive ethnographic methods to empower young people as knowledge producers, ethical review and data protection processes remain dominated by biomedical models, with rigid, top-down, “one-size-fits-all” regulations. Using the example of a research study involving youth from a disadvantaged area in Malmö, Sweden, we highlight the tensions between the juridical ethical regulations in Sweden, and the nuanced realities of fieldwork. Focusing particularly on procedures of access and informed consent, the article shows how rigid ethics protocols and procedures risk obscuring important ethical considerations, potentially undermining the agency of young participants, silencing them, and even putting them in vulnerable situations. The article calls for a rethinking of research ethics frameworks, especially in qualitative research, to allow for more flexibility in ethically sensitive, participant-centred studies, ensuring that the voices of young people are not lost in the pursuit of conformity with regulatory regimes.
This study investigates how different narrative interview methods capture young people’s aspirations. Based on a theoretical conceptualization of aspirations, we argue that methods need to capture the young people’s future and present selves, their moral meanings or normative significance of these selves, their lived experiences and social contexts, as well as the multidimensionality and dynamic aspects of their aspirations. The study is based on 75 individual interviews with 25 young people from Finland, Norway, Iceland, Sweden, and Denmark, conducted over three rounds. The findings reveal that young people shared varied aspects of their aspirations when using different interview approaches. While some methods (timeline interviews and future script interviews) were particularly useful for capturing the young people’s present selves, lived experiences, and social contexts, other methods (inquiry-based interviews) succeeded in addressing students’ future selves and their moral meanings and the normative significance of these selves, and finally, repeated motivational quantifications captured the multidimensionality and dynamic aspects of their aspirations. The study underscores the benefits of a multi-method approach and longitudinal design in capturing young people’s aspirations and highlights how research collaboration is useful when striving towards consistency in cross-national studies and for continuously refining methods and approaches to optimize comprehensions.
Miljö- och hållbarhetsfrågor kan vara värdeladdade, skapa konflikter och ge upphov till motstånd, vilket också märks bland ungdomar. Detta blir särskilt tydligt inom miljö- och hållbarhetsutbildning. Studien bidrar med en empiriskt och teoretiskt förankrad förståelse av tre former av motstånd: mot utbildning, mot hållbar utveckling samt mot miljö- och hållbarhetsutbildning. Vid analys av dessa former av motstånd med stöd i teorier om motstånd och motkultur visar resultaten att motstånd inte enbart handlar om avvisande av undervisningens innehåll, utan utgör en kritisk respons på hur normer, värderingar och samhällsvisioner institutionaliseras i skolan. Studien belyser därmed hur ungdomars motstånd kan förstås både som en reaktion på maktförhållanden inom utbildningen och som ett svar på repressiva ideologiska mönster som underordnar dem. De tre formerna av motstånd som identifierats i studien visar hur unga pojkar positionerar sig i relation till både skolans fostrande funktion och de politiserade frågor som formar bilden av hållbar utveckling och miljöengagemang. Ur ett vidare perspektiv visar resultaten hur frågor om hållbar utveckling kan vara starkt kopplade till elevernas upplevelser av uppoffringar och är villkorade av sociala, kulturella och materiella resurser.
The study aims to identify and synthesize the assessments of instruments measuring subjective well-being among Nordic young people aged 10–24, with the theoretical background of the repeatedly high rankings of the Nordic countries on international well-being surveys. The study was conducted as a scoping review, following the PRISMA guidelines (Page et al., 2021), and for quality appraisal a compilation was developed based on the COSMIN guidelines (Mokkink et al., 2010). The assessments were evaluated through the following psychometric domains: internal consistency, test-retest reliability, content validity, structural validity, convergent validity (hypothesis testing), cross-cultural validity (measurement invariance), and measurement error. Several instruments demonstrating good psychometric properties were reported. The most common psychometric domains assessed in the studies were internal consistency and structural validity, while the studies lacked discussions on content validity. An expected challenge in synthesizing the assessments was the varying well-being terms, definitions, and scales used as comparators in the studies, an issue further discussed in the article. The study introduces important findings on the assessments of subjective well-being-related instruments with Nordic young people as the target group. Additionally, it demonstrates a need for further assessments, as well as standardized guidelines for evaluating the methodological quality of studies on measurement properties for well-being measures.
I denne artikkelen ser vi på forskjellen i fullføring mellom barn av innvandrere og barn av norskfødte i ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Yrkesfag står sterkt i Norge sammenlignet med i mange andre land, men det er store forskjeller i hvor populært yrkesfag er blant henholdsvis barn av norskfødte og barn av innvandrere. En langt større andel av barn av norskfødte enn av barn av innvandrere starter i yrkesfag. Tidligere forskning viser også at barn av innvandrere har lavere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring, og at dette gjelder spesielt for yrkesfag. I denne artikkelen viser vi ved hjelp av studier av registerdata at det er forskjeller i den relative gjennomføringen til barn av innvandrere i ulike utdanningsprogram. Barn av innvandrere gjennomfører i større grad enn barn av norskfødte i helse- og oppvekstfag og design og håndverk, men de gjennomfører i mindre grad i bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknologi og industriell produksjon. Vår studie viser videre at barn av innvandrere på yrkesfag oftere velger å gå mot studiekompetanse enn barn av norskfødte på yrkesfag. Dette forklarer imidlertid ikke gruppeforskjellene i andelen som fullfører og består. De store forskjellene mellom ulike yrkesfaglige utdanningsprogram gjør at vi ikke kan gi ensartede policy-råd når det gjelder yrkesfag. Når man utvikler politikk og rådgivning på feltet, bør man ta hensyn til forskjellene mellom utdanningsprogram.
Hvert år flytter op mod 90.000 danske unge fra deres barndomshjem til en bolig, hvor de kan begynde at etablere et mere selvstændigt voksenliv. Denne overgang er en af de mest afgørende overgange i ungdomslivet, hvor mange aspekter af tilværelsen for en periode destabiliseres og ændrer karakter. I disse år er der betydelig forskningsmæssig interesse i at forstå mistrivslen blandt unge, og nyere studier har peget på, at der er en sammenhæng mellem mistrivsel og samfundsmæssige accelerationsprocesser og præstationskulturen i ungdomslivet. Der mangler imidlertid studier, der undersøger forskellige grupper af unges oplevelser af mistrivsel i ungdomslivets overgange, og hvordan disse oplevelser præges af acceleration og præstationskultur. Med afsæt i et studie blandt 36 danske unge i alderen 17-25 år, som blev interviewet, i forbindelse med at de flyttede hjemmefra, undersøger denne artikel, hvilke oplevelser af mistrivsel unge har i overgangen fra hjemme- til udeboende, og hvordan disse oplevelser formes af deres forskellige livssituationer og sociomaterielle ressourcer. Målet med artiklen er at udvikle nuancerede forståelser af, hvordan acceleration og præstationskultur sætter sig i forskellige unges oplevelser af mistrivsel i denne overgang. Artiklen bidrager med nye empiriske indsigter i forholdet mellem mistrivsel og overgange og tegner et billede af unges forskelligartede måder at opleve og leve på i et ungdomsliv præget af acceleration og præstationskultur.
De fleste norske ungdommer eksperimenterer med alkohol i løpet av tenårene, og det finnes en rekke forskningsbidrag som undersøker sårbarhetsfaktorer for tidlig alkoholdebut eller belyser de negative konsekvensene av ungdoms alkoholbruk. I denne artikkelen tar vi et annet utgangspunkt og utforsker ungdommenes egne historier om alkoholens tiltrekningskraft i denne formative livsfasen. Vi baserer analysene på 145 kvalitative intervju med norske ungdommer og undersøker hvordan ungdommene utrykker positive og meningsfulle sider ved å drikke alkohol. De framhevet hvordan alkohol tilførte noe ekstraordinært til sosiale situasjoner og beskrev kollektive alkoholopplevelser som en positiv time-out fra hverdagslivet. Samtidig ga alkoholopplevelsene rom for at ungdommene kunne utforske og forhandle sin egen identitet og bidro til et alternativt mulighetsrom for slike forhandlinger. Ungdommene beskrev også alkoholen som et sosialt og relasjonelt lim, der opplevelser av fellesskap bidro til å knytte nye vennskapsbånd. Disse fortellingene illustrerer hvilke betydninger alkohol kan ha i ungdommers liv og hvordan alkoholbruk er innvevd i sosiale prosesser som er viktige i overgangen fra barndom til voksent liv.
This article explores how vulnerable and marginalized youth navigate their lives across online and offline domains in late modern society. Drawing on ethnographic fieldwork and interviews, it examines how their digital practices interact with their perceptions of their social lives. While much research on digital inequalities relies primarily on quantitative approaches and might overlook the voices of these youth, this study centers on their experiences. Combining insights from digital competence research with classical and contemporary sociological perspectives, the article sheds light on the ways in which young people’s digital practices both reflect and reinforce their social realities. The analysis reveals how digital spaces can simultaneously provide escape and agency but also exacerbate vulnerability and marginalization, with the interplay between online and offline circumstances contributing to a risk of widening social and digital divide. However, institutional support is shown to have the potential to positively influence these dynamics, suggesting that such interventions may reshape the youth’s lives and thereby also their digital practices. The findings underscore the need for an integrated approach that considers not only digital competences but also the broader socio-economic and socio-psychological factors shaping young people’s lives and opportunities.
Sexuella trakasserier har under senare år uppmärksammats som ett stort problem, inte bara i arbetslivet utan även bland skolungdomar. Syftet med den här studien är att bidra med kunskap om fenomenet dickpics genom att undersöka ungas tal om dickpics som skickas till någon som inte har samtyckt till det. Det empiriska materialet utgörs av parintervjuer med elever i årskurs 5, 6, och 8 i en grundskola samt årskurs 1 och 3 i en gymnasieskola. Sammanlagt intervjuades 28 tjejer och 22 killar. När ungdomarna diskuterar ovälkomna dickpics navigerar de i ett könat sammanhang där de könsnormer som de måste förhålla sig till ger mycket olika villkor för killar och tjejer. I många av de ungas resonemang återskapas en hierarkisk heteronormativ genusordning. För tjejer beskrivs att det kan vara förenat med stor skam att få bilder på killars genitalier skickade till sig. Killar beskriver skam om en dickpic av misstag skulle sändas till en annan kille. Killar beskriver även skam i relation till om bilder skickade till tjejer skulle skickas vidare av sina mottagare och därmed avslöja avsändaren. Ungdomarnas resonemang tyder på att killars skickande av dickpics till tjejer som inte har samtyckt till det är en praktik som har blivit normaliserad.
Med baggrund i et antropologisk feltarbejde og interviews blandt 10-11-årige børn i en nordnorsk 5.-klasse undersøger artiklen, hvordan børnenes digitale liv og brugen af sociale medier skaber nye aldersdemarkationer og nye overgange i perioden fra at være ’barn’ til at blive ’ung’. Det vises, hvordan brugen af digitale medier skaber nye rum i barndommen, hvor børnene får mulighed for at være sammen med en ny grad af selvstændighed, men også med begrænsninger, eksklusioner og voksenkontrol. I børnenes egen selvforståelse befinder de sig i en fase af livet, hvor de er i en overgang mellem små børn og teenagere, og de knytter selv denne overgang til deres digitale mediebrug. Det at få sin første telefon markerer et skridt på vej mod ungdomslivet med en ny social identitet. Artiklen viser, hvordan børnenes fortællinger knytter »social alder« sammen med det at have egen telefon og med bestemte sociale medier. Teoretisk benyttes Daniel Millers antropologiske forståelse af sociale medier, og empirien belyses med teoretiske perspektiver på ’overgange’.
I denne artikkelen undersøker vi forhandlinger mellom minoritetsnorske ungdommer og deres foreldre om romantiske relasjoner. I en flerkulturell kontekst med ulike normer og verdier knyttet til seksualitet, kjønn og ungdomstid, utgjør romantiske relasjoner en form for vitale veiskiller («vital conjuncture») (Johnson-Hanks, 2002) hvor potensielle fremtider og identiteter er oppe til forhandling, noe som gir rom for både usikkerhet og nye muligheter. Med utgangspunkt i intervjuer med minoritetsnorske kvinner og menn som i ungdomstiden inngikk i kjæresteforhold som brøt med familiens normer for akseptable parforhold, analyserer vi forhandlinger om hva som er et akseptabelt parforhold, hvem som er en akseptabel partner, og hvordan et akseptabelt forhold skal inngås. De generasjonelle forhandlingene synliggjør hvordan de unge utforsker og utvider rommet for å etablere romantiske relasjoner. Gjennom forhandlinger legges nye premisser for pardannelser. Dette gjøres på måter som både viderefører og utfordrer foreldregenerasjonens tradisjoner, og innebærer en omdefinering snarere enn svekking av relasjonene til foreldrene. Dette peker mot nye fremtidshorisonter for minoritetsnorske ungdommer og deres familier. I tillegg til å gi en bredere forståelse av ungdomsliv og unges familierelasjoner i Norden er artikkelen et bidrag til diskusjonen om minoritetsungdom, selvbestemmelse og sosial kontroll.
