Denne artikkelen presenterer en framgangsmåte for innhenting av data som gir innblikk i språkbrukeres refleksjoner og forestillinger knyttet til grammatisk formvariasjon. Metodedesignet, som har fått benevnelsen byggelek, gjør det mulig å på samme tid elisitere produksjonsdata og refleksjoner omkring produksjon. Artikkelen beskriver konkret utprøving av byggeleken og drøfter dessuten hvordan framgangsmåten kan videreutvikles og tas i bruk av forskerkolleger og studenter i gransking av og undervisning om grammatisk variasjon. Metodeutviklinga er relatert til et felt som på engelsk gjerne omtales som “language regard” (Evans et al., 2018), og som i artikkelen kalles metaspråklig refleksjon eller normsensitivitet. Både utviklinga og utprøvinga av metoden foregikk innenfor NFR-prosjektet GenVAC (Grammatisk kjønn i norske dialekter: Variasjon, tilegnelse og endring, 2020–2025) som studerer variasjon og endring i genus i norske dialekter. Her hadde byggeleken som eksplistt formål å skaffe data som kan gi innsikt i språkbrukernes måte å navigere på i møte med normvariasjon. Artikkelen argumenterer for at denne tilnærminga gir innblikk i indeksikalske forhold ved genuskategorien, og at den slik aktualiserer sosiolingvistiske forklaringsrammer.
Bokmålsordboka kom i ny versjon på www i 2022. I denne artikkelen gir vi en kritisk diskusjon av tre forhold ved den grammatiske informasjonen i ordboka som vi synes er utilfredsstillende. For det første har ordboka for lite fokus på den syntaktiske konteksten som ord kan opptre i. For det andre oppfører den rutinemessig ordformer som ikke (eller bare helt marginalt) finnes i språket, f.eks. gidne (bestemt adjektivisk perfektum partisipp av gidde) og dyende (presens partisipp av dy (seg)). For det tredje gir den en behandling av genus som vi mener bygger på en feilaktig oppfatning av begrepet, og tilslører forholdene i bokmålsnormalen. Vi har også noen betraktninger om hvilken informasjon ordbokbrukeren har bruk for.
Evidensialitet er en relativt ny fagterm i lingvistikken. Definisjonene av termen er ikke entydige, og det finnes forskjellige oppfatninger av om den egner seg til å kunne brukes om germanske språk eller ikke. Når det gjelder norsk, finnes det ingen omfattende studier av evidensialitet, og denne artikkelen har som hensikt å gi en kort innføring i hva termen innebærer, samt å ta stilling til i hvilken grad det finnes konstruksjoner i norsk som uttrykker evidensialitet. Artikkelen konsentrerer seg i hovedsak om konstruksjoner der persepsjonsverb i oversetningen innleder nominale eksplikativsetninger, og det argumenteres for at substantiviske leddsetninger uttrykker evidensialitet tydeligere enn setninger med objektsinfinitiv (AcI). Andre setningstyper som ikke nødvendigvis er nominale eksplikativsetninger, som akkusativ med presens partisipp (AcP), blir også analysert med tanke på evidensialitet.
Denne artikkelen undersøker korleis den fastsette norma om valfri samsvarsbøying av svake partisipp blir oppfatta av nynorske respondentar i akseptabilitetsvurderingsstudiar og handtert av nynorske tekstskrivarar i korpusstudiar. Ifølge Vikør (1994, s. 66–68) er ei fastsett norm ei objektiv språkoppfatning som er vedteken av eit språkorgan, medan ei internalisert norm er ei subjektiv språkoppfatning som varierer frå individ til individ. Artikkelen undersøker om den fastsette norma om valfri samsvarsbøying av svake partisipp i predikative stillingar er blitt internalisert hos respondentane og tekstskrivarane, og korleis dei oppfattar og handterer valfrie grammatiske mønster. Studien viser at respondentane i akseptabilitetsvurderingsstudien aksepterer den samsvarsbøygde forma i større grad enn den ikkje-samsvarsbøygde forma, medan tekstskrivarane i korpusstudien viser noko meir bruk av den ikkje-samsvarsbøygde forma.
Norsk som arvespråk i USA og Canada, også kjent som amerikanorsk, er et forskningsfelt med lange tradisjoner. Norsk som arvespråk i andre kontekster er derimot nærmest ukjent terreng. Denne artikkelen presenterer noen første observasjoner av norsk som arvespråk i en hittil uutforsket kontaktsituasjon, nemlig Latin-Amerika.
