avhandlingen Symptom profiles in first episode psychosis.A ten year follow-up study.

Kliniske retningslinjer kan vaere nyttige verktøy når fastleger

The granin protein family in cardiac disease.

Dodelighet etter hjerteog karsykdom gar ned bade i Norge og i resten av Europa. Endringer i livsstil (faerre roykere, sunnere kosthold) og behandling har betydning. Erlend Aune har studert dodelighet forste ar etter hjerteinfarkt hos alle pasienter som var innlagt ved Sykehuset i Vestfold i Tonsberg i arene 2003 og 2006. – I 2003 ble de fleste pasientene med hjerteinfarkt behandlet med medisiner, og det var fa som ble sendt til Rikshospitalet for utblokking av kransarene i akuttfasen, sier Aune. – Etter at det kom nye europeiske retningslinjer for behandlingen i 2005 skjedde det en endring: Pasienter med EKG-forandringer som indikerte at en kransare var gatt helt tett – sakalt «blalysinfarkt» – ble sendt direkte fra ambulanse til Rikshospitalet for akutt utblokking. Pasienter med hjerteinfarkt uten slike EKG-forandringer ble vurdert for hjertekateterisering innen 48 – 72 timer. Fra 2003 til 2006 ser vi en markant okning i andel pasienter med akutt hjerteinfarkt som ble sendt til utblokking kort tid etter infarktet. Dodeligheten ett ar etter hjerteinfarktet ble redusert med 40 % bade for pasientene med «blalysinfarkt» og de andre hjerteinfarktpasientene, sier Aune. Roykere som ble innlagt med hjerteinfarkt uten «blalys»-indikasjon hadde mye hoyere dodelighet i 2003 enn i 2006, og ser ut til a ha spesielt god effekt av tidlig utblokking. Royking var en uavhengig risikofaktor for dod ved konservativ behandling, og roykere var 15 – 20 ar yngre enn ikke-roykere ved innleggelse. – Tidlig utblokking av kransarer som en del av vanlig rutine kan gi bedre behandlingseffekt enn det som er vist i studier pa mer selekterte pasienter med hjerteinfarkt, sier Aune.

12.06.2012: Nyheter - Ny doktorgrad gir kunnskap om ALKBH1, et protein som er involvert i genregulering og utvikling av embryo, og ALKBH3, et protein som er involvert i reparasjon av skader på RNA-molekyler.

10.01.2012: Nyheter - Ekstra oppfølging av foreldre til premature barn har effekt på barnas kognitive og psykososiale utvikling: De skårer bedre på IQ-tester og har færre atferdsproblemer i femårsalderen.

Hvorfor utvikler noen helseplager som følge av stressende situasjoner, mens andre kan leve i stress uten å påvirkes i nevneverdig grad? Ett mulig svar kan være individuelle forskjeller i en egenskap som kalles mental hardførhet. – Mental hardførhet har tre kjennetegn: Følelsen av å ha kontroll over sitt eget liv, at man setter pris på utfordringer og ser forandring som normal «modus» og at man har evnen til å involvere seg på alle livets områder. Måling av mental hardførhet brukes for eksempel i USA ved utvelgelse av personell til yrker hvor det er viktig å kunne tåle store påkjenninger, sier Sigurd William Hystad. Han har gjennomført tre studier for å undersøke om et DRS-15-spørreskjema som måler mental hardførhet er relevant for norske forhold. – En studie ble utført blant ansatte i Forsvaret. Den viste at det gir mening å måle mental hardførhet i Norge, og at DRS-15 egner seg til å måle denne egenskapen. I den andre studien, som ble utført blant studenter ved ulike grunnkurs i psykologi, så jeg på hvordan mental hardførhet kan fungere som støtdemper i krevende situasjoner. Den viste at høyt stressnivå ga økte helseplager hos studenter som skåret lavt på mental hardførhet, men ikke hos studenter som skåret høyt. Den tredje studien omhandlet sammenhengen mellom mental hardførhet og sykefravær blant ansatte i Forsvaret og viste at mental hardførhet var forbundet med mindre sykefravær, sier Hystad. – Å måle mental hardførhet kan være nyttig når man planlegger tiltak for å redusere stress på arbeidsplassen, for dermed å bedre helsen for de ansatte, eller ønsker å tilby personer veiledning for å mestre stress. Mental hardførhet kan trenes, men det krever tid, sier Hystad.

Mange friske barn har mye smerter.I en norsk studie oppga 60 % av dem mellom åtte og 18 år at de ofte hadde smerter.