The Centre de Stockage de la Manche (CSM) is a low activity radioactive waste storage center, operated for 25 years by Andra from 1969 to 1994. The CSM multi-layer capping has been installed between 1992 and 1996 and is constituted of a bituminous geomembrane (BGM) positioned between several layers of sand, soil and drainage layers. This article will review the successive investigation of the CSM capping after 12 years, 19 years and 25 years. The objective being to summarise observations and conclusions on the mechanical behaviour and ageing of the BGM within a capping system under differential settlements. This historical case study will help understand the interaction that might occur within a capping system in a well monitored and high-risk environment. But it will also share geomembrane durability as well as the current state of the art in radioactive waste storage capping in France.
Kjære lesere, Sommeren er over, det er skolestart, barnehagestart og semesterstart for barn, ungdommer og lærere, og for studenter, forelesere og forskere ved landets universiteter og høyskoler. Jeg håper dette nummeret av Prismet kan være til nytte og inspirasjon både for dere som underviser og for nye og erfarne studenter. Dette nummeret er innholdsrikt. Det er i utgangspunktet åpent, men består også av en temaseksjon om religionshermeneutikk og kunnskapsgrunnlaget i (K)RLE. Temaseksjonen springer ut av en debatt knyttet til Øystein Brekkes bok Religionshermeneutikk. Forståing i ei polarisert tid, som ble arrangert i forbindelse med Norsk religionspedagogisk forskerforums årlige konferanse i fjor. I tillegg til en transkripsjon av hele debatten fra konferansen, inneholder seksjonen to nyskrevne kommentarer til boken og debatten, skrevet av Ole Andreas Kvamme og Kåre Fuglseth. Øystein Brekke selv og Inge Andersland har vært gjesteredaktører. Mer om dette finner dere i en egen innledning til temaseksjonen. Den åpne delen av nummeret inneholder en vitenskapelig artikkel, et vitenskapelig essay, en refleksjonsartikkel og fire bokanmeldelser. Først ut er Ragnhild Laird Iversen, som har skrevet en artikkel om lek og religion i barnehagen. Iversen utfordrer ideen om at det er en motsetning mellom lek og læring, og viser gjennom et lek/læringsopplegg knyttet til den hinduistiske høytiden holi at barn faktisk kan ha stor glede av voksenstyrt undervisning kombinert med lek. Kim Larsen har utforsket hvordan improvisasjon og dialog kan bidra til refleksjon og eksistensielle samtaler i KRLE-lærerutdanningen. I sitt essay analyserer Larsen en undervisningsøkt med utgangspunkt i den bibelske lignelsen om den bortkomne sønnen, og ser på hvordan studentenes tolkninger, refleksjoner og spørsmål rundt denne bibelteksten kan bidra til dybdelæring. Ved å la studentene knytte lignelsen opp mot egne livserfaringer og universelle, eksistensielle spørsmål fikk teksten relevans for nåtiden og åpnet for nye innsikter. Knut Duesund og Kristine Duesund Nordli har skrevet en refleksjonsartikkel om religionsfagets utvikling siden innføringen av KRL i 1997 til dagens læreplan. De ser på hvordan faget har vært og er intendert som en møteplass for å fremme dialog, respekt og forståelse i et mangfoldig samfunn. Videre peker de på utfordringer knyttet til kravet om fritaksrett, og foreslår mulige metoder som kan brukes i undervisningen for at alle elevene skal kunne delta og den viktige møteplassen opprettholdes. Til slutt følger altså fire bokomtaler. Her er vi innom islam, jødedom og antisemittisme, Paulus og filosofi, og konfirmantundervisning. Torleif Elgvin har anmeldt Bøe og Farstads bok Islam – tradisjon, tilhørighet og praksis, mens Anders Martinsen har skrevet en omtale av Torkel Brekkes relativt kontroversielle Ingen er uskyldig. Antisemittisme på venstresiden. Han forteller hvordan en lesning av denne i 2025 er en ganske annen enn da boken kom ut i 2023, før Hamas’ angrep på Israel 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza. Camilla Angeltun har lest Ole Jakob Lølands bok En apostel for ateister. Paulus i moderne filosofi fra 2024, og Jon Ivar Tønnesen har vurdert konfirmantboken Hellig handling av Kåre Rånes. Her burde det med andre ord være noe for enhver. Og med det gjenstår det bare å si fortsatt god semesterstart og god lesning! Cathinka Dahl Hambro Redaktør
Kjære leser, Denne «lederartikkelen» er egentlig bare en veldig kort hilsen. Gjesteredaktørene til dette doble temanummeret har nemlig skrevet hver sin innledning som både forteller om bakgrunnen for temanummeret og om de ulike bidragene. De har på en måte gjort jobben for meg. Derfor er det ikke så mye som gjenstår å si. Les innledningene! Det jeg kan si, er at det har blitt et innholdsrikt og spennende nummer, med vitenskapelige, fagfellevurderte bidrag, oversiktsartikler og essay. Gjesteredaktører er Per Anders Aas (OsloMet – storbyuniversitetet) og Keld Skovmand (NTNU). Tittelen, Kulturarv i Norden: Lim eller oppløsningsmiddel? viser tilbake til tema for konferansen som danner utgangspunktet for nummeret. Hva er egentlig kulturarv? Hvilken plass har det i undervisningen? Eller: har det noen plass i undervisningen? Hva lærer dagens skoleelever om sin kristne og humanistiske arv? Det er spørsmål som på nytt har blitt stilt og diskutert i Norge denne våren, og som gjør dette nummeret ekstra relevant. For mens vi jobbet med nummeret, kom kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun på banen og varslet grep for at norske barn skal lære mer om sin egen historie og kulturarv i skolen. I regjeringens nye prioriteringer som ble lansert i februar i år, står det at regjeringen skal «[s]tyrke læringen om vår felles historie, kulturarv og tradisjoner for å gi felles referanser og forsterke skolen som fellesarena i Norge.» Det er blant annet slike tema som drøftes i dette nummeret, slik som det historiske, kristne og humanistiske innholdet i religions- og livssynsfaget. Vi visste ikke da vi begynte å jobbe med nummeret at kunnskapsministeren skulle gjøre dette «hot». Men det har det blitt. Og det er bra. Her er det! God lesning, Cathinka Dahl Hambro Redaktør
